27. januar i år vedtok kommunestyret at Thams-paviljongen skal stå på Bårdshaug-platået. Vedtaket ble fattet med 19 mot 15 stemmer.

I denne saken sto blokkene i kommunestyret helt samlet. De 19 som utgjorde flertallet, er de samme som utgjør flertallsgruppa, mens opposisjonen utgjorde mindretallet.

Omkamp

Dette kan komme til å snu neste gang saken kommer til behandling, og det vil den gjøre enten rett før eller rett etter sommeren.

Da skal nemlig rådmannen legge fram en sak om hvor på Bårdshaug-platået paviljongen skal stå. Etter det ST kjenner til, kan det bli omkamp om plassering ved at det på ny blir fremmet forslag om at byggverket skal plasseres på Strandheim – i området der det i sin tid ble bygget.

Går for Strandheim

Det som i alle fall er sikkert, er at minst to representanter har ombestemt seg. Begge politikerne fra Pensjonistpartiet vil stemme for Strandheim om forslaget blir reist på ny.

– Vi hadde styremøte mandag kveld, og vi bestemte da at vi vil gå for Strandheim når saken kommer opp igjen, sier Pensjonistpartiets leder, Torstein Larsen.

«Visst press»

– Vår begrunnelse for å stemme for Bårdshaug-platået i januar, var at vi ønsket en plassering inne i hagen på Bårdshaug herregård. Nå som vi vet at det ikke er aktuelt, faller vår begrunnelse for å støtte Bårdshaug-plasseringen bort, sier Larsen som ikke legger skjul på at han opplevde et visst press fra ordføreren i forkant av kommunestyremøtet.

– Bang var kjent med at vi var i tvil, og jeg ble invitert inn på ordførerens kontor to ganger. Vi ble da anmodet om å stemme sammen med flertallsgruppen. Vi følte oss litt presset til å være enig med flertallet.

Selvkritikk

– Hvorfor er Strandheim et bedre alternativ?

– Paviljongen kan være nøkkelen som løfter fram Thams-historien, Nerøra, og det eneste sjønære området vi har på Orkanger. Skal vi fortelle Thams-historien med kraft og pondus, må paviljongen ligge på Strandheim, sier Larsen som tar selvkritikk på at han ikke lyttet mer til Arbeiderpartiet og Tormod Slupphaug sist saken var til behandling.

– Ja, jeg tar selvkritikk. Og grunnen til at vi går ut med dette nå, er at vi vil at vårt standpunkt skal være kjent når saken kommer opp på ny. Vårt syn skal ikke komme som julekvelden på kjerringa.

Hva med Slørdahl?

Pensjonistpartiets to representanter vil ikke være nok til å snu saken. Men om én representant til følger Larsens eksempel, vil det være tilstrekkelig til at flertallet blir annerledes.

Det er ikke utenkelig at det skjer. Fremskrittspartiets Tore Slørdahl bekrefter nemlig overfor ST at det ikke er hogget i stein hva han vil stemme:

– Jeg er åpen for å snu, og vil tenke gjennom dette fram til saken kommer til ny behandling.