Rindal

- Det har ikke vært vanskelig å få med folk til å bidra, men vi ønsker oss flere, sier Marit Landsem, som siden desember 2016 leder flyktningtjenesten i Rindal. Sammen med Stian Kooyman har hun det daglige ansvaret for bosettingsarbeidet i kommunen. Landsem medgir at det naturlig nok er utfordringer i arbeidet, men at det store bildet er positivt.

Ny tilværelse

- Det ligger i sakens natur at mennesker som er i denne vanskelige livssituasjonen har mye å stri med. Livet starter på nytt, man skal lære nytt språk, etablere nettverk og skape seg en ny tilværelse. Det er et omfattende arbeid, opplyser Landsem.

For enkelte kan overgangen være stor, ikke minst når det gjelder folketall. For mennesker som har bakgrunn fra store byer kan nok lille Rindal bli i minste laget, men Landsem mener stedet også byr på mange muligheter.

Les også: - Alle trenger noen

Aktivitet er nøkkelen

- Her er det sånn at alle kjenner alle. Blir man med på fotballtrening kan man oppleve å treffe folk som i neste omgang kan bli din arbeidsgiver. Derfor oppfordrer vi hver enkelt til å være aktive i lokalsamfunnet, framholder hun.

Språk og arbeid er to nøkkelord i integreringsprosessen og for flyktningtjenesten blir det en prioritert oppgave framover å sørge for at folk får komme seg ut i arbeidslivet. Både for å skaffe seg språkerfaring og for å kartlegge framtidige karriereveier for den enkelte.

Praktisk veiledning

I vinterferieuka er det ingen ordinær norskopplæring, som til daglig foregår på Øvre Rindal skole. Derfor har flyktningtjenesten utarbeidet et undervisningsopplegg der blant annet små og store praktiske tema ved det å bo i Norge var på Dagsorden. Da vi var til stede var Stian Kooyman i godt driv med å forklare enkle ting med å bo i norske boliger. Med egne ord og erfaringer, samt et knippe videoinnslag, gjennomgikk han temaet husvask. Alt fra vasketeknikk med stav og mopp, til renhold av kjøkkenvifte og rensing av sluk. Resten av uka var det blant annet fokus på å skrive sin egen CV, rollespill om det å møte en arbeidsgiver, samt økonomiforståelse og budsjett.

Suksesshistorier

- Selv om flyktningene har mange utfordringer, viser de stor interesse for å lære nye ting og motivasjonen for å lære norsk er stor, sier Landsem, som opplyser at fraværet i undervisningen er tilnærmet null.

Hun skryter av rindalingene som har tatt godt imot sine nye innbyggere, men mener det er enda mer å gå på for å lykkes enda bedre.

- Hvis vi sammen klarer å forsterke det som er positivt og skape flere suksesshistorier, vil dette gi en selvforsterkende effekt som gir motivasjon for både flyktningene og oss som lokalsamfunn, fastslår hun.

steinar.larsen@avisa-st.no

- Stian Kooyman, opprinnelig fra Stavanger, skulle egentlig bare være i Rindal en sommerferie. Kjærligheten fikk han imidlertid til å bli boende. Foto: Steinar Larsen