Kona mi kom til Norge for 4 år siden med en mastergrad i forretningsdrift og administrasjon bagasjen. Jeg mente det skulle være kurant å få jobb, bare norskkunnskapene kom på plass.
Etter at alle lovpålagte skoler i norsk og samfunnsskap var fullført og bestått, kom tiden for å søke job. Ingen ville ha henne, og det norske samfunnet kunne ikke forstå at noen fra Thailand skulle kunne like mye som oss. Til og med navnet hennes var nok til å skremme arbeidsgivere til å si: Beklager.
Så gikk turen til NAV: Kanskje kan du hjelpe til å vaske og stelle folk på sykeheimen eller vaske gulv? Men du kan jo for lite norsk, du må på tiltak, da kan du starte med en gang. Lønn? Nei, du skal få tiltakspenger, kr 330,- per dag. Det betyr kr 44,- per time. Og jobben? Den er den samme som de andre som har tarifflønn og de gjør det samme oppgavene. Og for transporten til tiltaket kan du få kilometergodtgjørelse, for buss går ikke så tidlig. Statens tariff? Nei da, de som kjører for stat og kommune får kr 4,20 per kilometer. Du skal få halvparten, kr 2,10.
Jeg bare spør:
Statens passer på at mennesker ikke blir underbetalt ved hjelp av Arbeidstilsyn og Landsorganisasjonen LO. Så er de egentlig værstingene selv, jager utlendinger til å jobbe nesten gratis for at helse og omsorgstjenester skal bli så rimelige som mulig for kommunene, og samtidig blokkeres mange tariffjobber også. Alle blir vikarer og tiltaksansatte i et utspekulert sosialistisk system.
Og norskkunnskapen? Den blir den samme, man prater ikke med senile mennesker og mennesker som ikke hører eller fatter. Så hvor lenge skal en innvandrer vaske folk i rumpa, eller vaske gulv for å lære godt nok norsk? Jeg bare undrer.
Per Grønningen