fredag kveld den 22. april i fjor går alarmen hos brannvesenet i Meldal. Meldinga går på at en bil har havnet utfor veien og ligger under vann i elva Orkla. Innsatsleder Geir Arne Steigedal og resten av mannskapet i det frivillige brannvesenet i Meldal er godt forberedt. Med relativt knappe ressurser er de vant til å tenke effektivt. Derfor har innsatslederen utrykningsbilen stående i sin egen garasje, for å spare tid.
Framme på ulykkesstedet ser Steigedal bilen ligge på taket 10 meter ute i den vinterkalde elva. På dette tidspunktet får han vite av sjåføren, som har kommet seg i land, at ei ung jente befinner seg i bilen, under vann. Han hopper uti det iskalde vannet og svømmer fram til bilen, og skjønner raskt at han ikke vil få henne ut. Dørene lar seg ikke åpne. Han svømmer tilbake til land, får en vinsjvire fra sine kolleger og svømmer ut igjen. Vinsjen festes til bilen, og kollegene drar bilen inn på land. 20 minutter etter utforkjøringa er den unge jenta ute av bilen. Og det siste ambulansepersonellet sier før de reiser fra ulykkesstedet, er: Jenta har puls.
Se STs dokumentar om heltedåden i Orkla
Fredag fikk Marianne Hoseth, som var 15 år på ulykkestidspunktet, møte sine helter. Sine redningsmenn. Jenta fikk på mirakuløst vis livet sitt i gave av frivillige «bønder og bondebarn», som utgjorde det frivillige brannvesenet i Meldal denne kvelden. Som vitne til dette følelsesladede møtet, er også Mariannes mor, Ragnhild Hoseth. Også hun og resten av familien har mye å takke disse guttene for.
Den kampen vant de
I Meldal finnes ingen ambulanse, og dermed er mannskaper fra det frivvillige brannvesenet som oftest første redningsstyrke på et ulykkessted. Og man trenger ikke være psykolog for å skjønne hvor krevende slike oppdrag kan oppleves. Mannskapene vet gjerne ikke om det er sine egne kjære de skal redde når alarmen går. Allikevel er de villige til å ofre mye for at lokalsamfunnet skal ha en beredskap som avføder trygghet hos befolkningen. At 16 år gamle Marianne Hoseth og hennes redningsmenn velger å dele sin historie med ST sine lesere, er utrolig prisverdig, men også utrolig viktig. Ved å gjøre det, viser de fram for folket den enorme verdien som frivillighet representerer. John Arild Løkkbakk, Erik Kalstad, Geir Arne Steigedal, Gunnar Jerpsstad, Johan Morten Wold og alle de andre som bidro denne kvelden og natta, er flotte representanter for samfunnets redningsplanke og sikkerhetsnett på landsbygda. Og de er sanne, ekte helter!