Det ble et NEI til kommunesammenslåing. I skolestrukturdebatten har Ap og H/V nådd sitt store politiske mål – alle grendeskolene er nedlagt. Men vi har fått en fattigere kommune, som er blitt mindre attraktiv for tilflytting.
«Nå skal vi satse på kvalitet i skolen» uttalte ordfører Ola Øie. Hva har dere satset på før? Resultater på kommunebarometer og skoleevalueringer gjør spørsmålet berettiget.
Siste nasjonale skoleevaluering viste at Voll skole lå godt over landsgjennomsnittet. Ordfører – du burde ha stått fram og feiret når evalueringer viser at noen har skapt kvalitet!
Administrativ ledelse har en tendens til enten å fortie eller bortforklare både gode og dårlige resultater. Er ikke nasjonale evalueringer troverdige, eller hva er deres forklaringen? Det er selvfølgelig en forståelig reaksjon når en leder en kommune som oftest havner på nedre del av lista. Hvorfor tar dere ikke tak i slike evalueringer? Bygger en tillit hos sine brukere ved å bagatellisere på denne måten? Handler dette om jantelov eller politisk strategi?
Når Opdalingen omtaler dårlige skoleresultater i Rennebu, burde ikke en leder da stå fram for sine ansatte og nyansere uttalelsen. Stå opp for skolens ansatte som har skapt kvalitet? Å velge taushet eller bortforklaringer er særdeles «umusikalsk» i dagens spente politiske situasjonen.
Det har vært mye snakk og kursing i «framsnakking» i Rennebu, men det må praktiseres skal det gi effekt. Da må ledelsen stå fram som et godt eksempel.
Folkesjela i grendene i «Rennbuom» vil i den nærmeste framtida omtale administrativ og politisk ledelse med lite «framsnakking». Det vil bli vanskelig å bygge tilliten opp igjen. Men – dere har sannsynligvis oppnådd et mål. Stillhet – med bakgrunn i frustrasjon og fortvilelse. Livskraftige lokalsamfunn er brakt til taushet.
Dette er dårlig politisk håndverk. Hadde Ap gitt en «utstrakt hånd» og latt Voll skole fortsette et år til, da hadde dere unngått denne opprivende splittelsen i bygda.
Et hovedtema på siste kommunestyremøte var næringsutvikling. Det ble lagt fram en organiseringsmodell av et kompetansemiljø som står til disposisjon for utvikling av næringslivet i Rennebu. Men i diskusjonen etterpå var det lite optimisme å spore, lite konkret og ingen visjonære ideer. «Liten tro på framtida» kan være en karakteristikk på diskusjonen.
Man etterlyste engasjement fra næringslivet. Nå har kommunen kjøpt to tomter av Sande hyttefabrikk, men ingen har konkrete planer om hva de skal brukes til. Kanskje burde en ha arbeidet med ulike alternativer i tiden forhandlingsprosessen har foregått. Skal en sitte stille å vente på at noen kommer utenifra og vil etablere seg? I små kommuner må det offentlige og næringslivet ha et nært og engasjert samarbeid skal de lykkes. En må gjøre et valg og spisse profileringen. Et satsingsområde som kunne bygge et funksjonelt omdømme burde være åpenbart, men er en villig til å satse og gjennomføre en realisering?
Som innflytter har jeg vanskelig for å forstå motivene for nedbygging av grendene i Rennebu. Det kan ikke bare handle om økonomi. Ligger det noe i historien, motsetninger, kulturforskjeller mellom ulike deler av kommunen? Ser en bakover på ordførerlista fra 1839 og framover til 2006, har den vært dominert av gårdbrukere fra grendene. Har dette skapt en følelse av underlegenhet blant «buvatnfolket»?
Så kom kraftutbygginga og balansen ble endret. Men ordførerne fra Sp og KrF har alle arbeidet lojalt for å bygge opp Berkåk som administrasjonssenter og handelssentrum. Det har imidlertid vist seg å være en utfordring og etablere et bærekraftig handelssentrum. Et bærekraftig næringsliv er basert på ressurser i grendene. Tror noen på at det vil skje store endringer med sentrumsfokusert Ap i føresete? De har tatt på seg et stort ansvar.
I en beskrivelse/PST! «Om folkesjela i Rennbuom», som må være skrevet på begynnelsen av 80-tallet, finner en flere forhold som er gjenkjennbare. «…, berkåksbyggane som trur kommunen er avgrensa av Buvatnet», skriver forfatteren, og han treffer nok på flere områder.
Selv kjenner jeg meg igjen og føler meg plassert i følgende beskrivelse:
«Ein skal ikke trø særleg utanfor allfarveg før ein får ord på seg for å vere «håplaus», «frampålagt» eller «karvorinn», alt etter kva situasjon som skal omtalast.»
«Skeptikaren er også lett å legge merke til. Det er ikkje så heilt enkelt, som mange andre stader, å «innovere» noko nytt, særleg ikkje når det gjeld tankegods.»
Børge Dahle