Ingen skal hevde at Arbeiderpartiets landsmøte har vært forutsigbart. Her har sterke krefter tørnet sammen i flere debatter som på den ene siden har vært konstruktive og skjerpende, men på den andre siden har vært til dels opprivende og splittende.
utenfra kan det se ut om at partiet i noen sammenhenger vingler seg fram i et politisk landskap for å sanke stemmer og komme i posisjon. Det er i og for seg politikkens vesen, men innad i partiet har det ført til betydelig uenighet om vegvalg. Partiet er også underveis blitt kritisert for å være omtrentlige og upresise når det gjelder både politiske standpunkt og framtidig håndtering av viktige politiske saker.
Det gjelder ikke minst hvordan partiet formulerer det videre arbeidet med kommunereformen, der det underveis er blitt svært så utydelig hvordan partiet stiller seg. Etter hvert som kommunereformen har gått sin gang, har partiet snudd kappa bokstavelig talt etter vinden når det gjelder tvang eller frivillighet ved kommunesammenslåing. Når så hele Kommune-Norge har gjort jobben gjennom arbeidskrevende prosesser, med høyst ulike anslag av frivillighet, varsler så Arbeiderpartiet, som også utfordrer den sittende regjeringa, at de vil tilby tvangssammenslåtte kommuner, skilsmisse. Hvis det skulle skje, er det ikke tvil om at mye arbeid og store ressurser er bortkastet, og mange kommuner vil bli stående svært misfornøyde og frustrerte igjen.
Ubesluttsomheten når det gjelder å navigere i landskapet rundt kommuneformen, blir åpenbar etter partiets landsmøte der de uttaler i partiprogrammet at «endringene i kommunestrukturen skal som hovedregel baseres på frivillighet og gode lokale prosesser». Spørsmålet er hva som ligger i begrepet hovedregel.
Etter Arbeiderpartiets programformulering å dømme, ligger det an for en stadig omkamp og en fortsatt vinglete holdning til bruken av tvang og frivillighet. Partiet har åpenbart problem med å ta et tydelig standpunkt i en sak der de står i fare for å tape velgere. Med sin vinglete holdning og uklare begrep taper de også troverdighet.