Sykdom treffer ofte nådeløst og hardt. Det er ikke bare de som har levd et langt og godt liv og som står i livets siste kapittel som rammes av alvorlig sykdom. Også unge mennesker, deriblant barn, rammes av sykdom som kan ende opp i en tragedie for en familie. Å miste et barn, er alles store mareritt. Bare tanken på at det kan skje, er så skremmende at man helst velger å stenge vekk tanken. Men for mange er livstruende sykdom en realitet man faktisk må forholde seg til. Og spesielt vanskelig er det når det er et barn som står i livets første kapittel som rammes. Som pårørende leter man da hvor som helst i håp om å finne «noe»som kan lyse opp hverdagen, noe som kan flytte tankene vekk fra smertene og angsten, om enn for bare noen minutter.

Anders Aasegg Morken Foto: Silje Asbjørnsen, ST

en som virkelig lyser opp dette mørket, er 17 år gamle Mathias Gården fra Løkken. Han har selv opplevd å miste mennesker han har vært glad i på grunn av kreft. Derfor gjør han nå en ekstra innsats for at kreftsyke barn på St. Olavs hospital skal få oppleve et lysglimt i disse maidagene. De aller fleste barn elsker å samle russekort. Ungene på kreftavdelinga på St. Olavs hospital får ikke delta i denne spennende jakten, men det gjør altså 17-åringen fra Løkken noe med. Han har startet en innsamlingsaksjon på Facebook, hvor han samler inn russekort som han har planlagt å overrekke ungene på kreftavdelinga.

For en kreftsyk unge og dens familie endres ikke de skremmende realitetene med noen russekort. Men de kan bidra til en «pause» fra alvoret, gi rom for et øyeblikks glede. Og det er verdifullt.Og nettopp derfor er Gårdens uegennyttige initiativ så prisverdig - og ikke minst forbilledlig. Initiativet kan og bør minne oss alle på at vi med liten innstas kan utgjøre en stor forskjell for andre. Alle kjenner vi noen som av ulike grunner omfavnes av mørke skyer hvor solstrålene strever med å trenge igjennom. I mange tilfeller trenger vi ikke gjøre store innsatsen for å bidra til at skydekket sprekker opp, om så ikke annet for en liten stund. I mange tilfeller kan det være nok å stikke innom en tur eller ta en telefon og si hei.

Det handler bare om å investere en tanke og litt tid, slik Mathias Gården gjør!