Hemne

Surnadalingen Henning Sommerro er lett å kjenne igjen på sitt bustete hår og utradisjonelle artisteri. Som musiker og komponist er han kjent fra visegruppa Vårsøg, som tok navnet etter Hans Hyldbakks dikt med samme navn, og en lang solokarriere i samarbeid med flere kjente musikere og diktere.

Dette var ikke første gang Sommerro holdt konsert i Hemne, og han viste sin særegne begeistring for tettstedet med å slå fast at turen over hemnekjølen er en underkjent reiserute.

Med seg hadde han forfatter Edvard Hoem og musikkstudentene Nella Penjin og Eline Korbi Kolstad på henholdsvis fiolin og sang.

Sang salmer

Som en del av Hemne kirkes 200-årsjubileum holdt Hoem foredrag om Luther i Norge før konserten. Dette var forfatterens første besøk i bygda, men ble ikke mindre husvarm enn at han greide å få med seg forsamlingen på å synge et par Luther-salmer, som for å varme opp for Sommerro.

– Jeg forventer at sunne, friske bondefolk fra Hemne greier å ta litt i, utfordret han.

Mens Sommerro trakterte kirkeorgelet på galleriet vandret sopran Eline Korbi Kolstad syngende opp mellom kirkebenkene, og stemningen for resten av konserten var dermed satt.

Samarbeidet med Erik Bye

Med flere sanger fra sitt samarbeid med Erik Bye, tonesatt diktlesning av Edvard Hoem og lokale gjesteinnslag, fikk vi tilfredsstilt vår hunger etter harmoni gjennom den 90 minutter lange konserten. Men 65-åringen fra Surnadal hadde mer enn musikk å tilby.

Sommerro har en forkjærlighet for folkemusikk og virker å ha et romantisk forhold til måten vanlige mennesker etterlater sitt preg på musikken gjennom generasjonene.

– Folkemusikk har jo kommet til fordi vi mennesker har dårlig hukommelse, påsto han.

Lokale folketoner

En av dem som har bidratt innen samarbeidet som oppstår idet musikken videreføres muntlig gjennom generasjonene er Edvard Bræin; en komponist som samlet inn og noterte folketoner på starten av 1900-tallet. Sommerro hadde med seg to av disse melodiene med opphav fra Hemnesamfunnet: «Så søt er Jesu hyrdesang» av Magnhild Gravdal, og «Stille er min sjel hos Gud» av Ingebrigt Sødal.

Selv om Sommerro ikke kunne stå inne for hvordan disse sangene ble spilt opprinnelig, fremførte han folketonene på trekkspillet sitt i det 200 år gamle kirkerommet.

Et slikt musikalsk drypp av lokalhistorie, innbakt i en nedtonet begeistring for fenomenet folkemusikk, ga et helhetlig preg på konserten som en del av Hemne kirkes 200-årsjubileum.

Unik opplevelse

Kombinasjonen av dyktige musikere og kognitive dykk i smale interesser innen det lokale og særnorske, sammen med innslag der Sommerro med lett karikert stemme ga syngende uttrykk for tanker han tilsynelatende gjorde seg i øyeblikket, ga følelsen av å være med på noe unikt.

Flinke scenefolk kan kunsten å kle ferdigsydde maler opp som skreddersydde opplevelser; på samme måte som en svenskevits lett kan tilpasses våre naboer i øst.

Hvor lørdagens konsert befinner seg på denne skalaen vet vi ikke. Jeg er for øvrig lykkelig uvitende, og sitter igjen med en musikalsk opplevelse jeg ikke ville vært foruten, og en hel bråte særkunnskap jeg ikke visste det var reservert plass til.

Takk for bidraget til kirkejubileet, og velkommen igjen.