Egil Repvik valgte å bygge seg hytte i Harvedhaugen hyttefelt i 2001, etter å ha tilbrakt barndommens somre på hytta i Rørdalen.
- Vi var 14 år i utlendighet på Hjerkinn, før vi kom tilbake til Rindal. Vi synes Rindal er en fabelaktig plass. Det er inngangsporten til Trollheimen, der er det trivelige folk og godt miljø. Rindal er mye mer folkelig enn for eksempel Oppdal, sier Repvik.
Les også: Ikke eiendomsskatt for hytteeiere i Skaun
Får ikke noe igjen
I 2016 valgte politikerne i Rindal å innføre eiendomsskatt, med lik sats på 4,5 promille for både boliger og fritidseiendommer. Flere hytteeiere gikk i fjor vår hardt ut mot kommunen med kritikk av skattleggingen av fritidsboliger.
– Vi nyter omtrent ikke godt av noen av de tjenestene eller den infrastrukturen som Rindal kommune stiller til disposisjon for sine innbyggere. Vi betaler tvert imot alt av investeringer og tjenester selv, både det vi har behov for og det vi er påtvunget gjennom vedtak fattet av kommunestyret. Eksempler på dette er vann, kloakk, renovasjon, veivedlikehold og brøyting, sa hytteeier Rune Johnsen til avisa Sør-Trøndelag 12. mai i fjor.
10 millioner i pluss
Politikerne valgte imidlertid å videreføre eiendomsskatten i 2017. Kun Høyre har ønsket å redusere promillesatsen. Samtidig fikk kommunen i fjor et netto driftsresultatet på rundt 10 millioner kroner, med et såkalt mindreforbruk (mindre nettoforbruk enn budsjettert) på over syv millioner kroner. Kommunen fikk inn seks millioner kroner til kommunekassa i form av eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendommer. Av dette står de 720 fritidseiendommene i kommunen for 1,9 millioner kroner, eller en tredjedel av skatteinngangen.
- For 2017 er tallene for bolig, fritid og næring de samme, sier økonomisjef Bjarne Nordlund.
Les også: Ønsker ikke eiendomsskatt i Orkland
Har ikke stemmerett
Repvik sier hytteeierne er svært frustrerte over det han mener er rungende taushet fra kommunens side når det gjelder hytteeiernes innvendinger. Selv betaler han 5000 kroner i året i eiendomsskatt for den 75 kvadratmeter store hytta, noe som er mer enn det han betaler for boligen han bor i i Trondheim. I tillegg må han betale 5000 kroner til privat renovasjonsselskap for levering av avfall og tømming av septiktank.
- Det som gjør oss så rasende er at vi har ingenting igjen for skatten vi betaler. Jeg kan ikke komme på en eneste ting av infrastruktur eller kommunale tjenester som vi nyter godt av. Vi kommer ikke på aldershjem, vi har ikke unger på skolen eller i barnehagen. Vi er ikke bosatt i Rindal, så vi kan heller ikke påvirke avgjørelsene som tas av politikerne gjennom stemmeretten, sier Repvik.
Hører ingenting
Han viser til andre kommuner som informerer og har dialog med hytteeierne om eiendomsskatt.
- Holtålen kommune inviterer alle hytteeiere til orienterings- og infomøte annethvert år. Malvik kommune har forpliktet seg til å offentliggjøre spesifikt hva hytteinntektene går til, det samme gjør de i Meldal. I Skaun har de valgt å fjerne eiendomsskatten for fritidsboliger helt. Men vi hører ingenting. Samtidig legger vi igjen store verdier i Rindal ved at vi konsentrerer alle våre innkjøp der, sier Repvik.
- Slik er loven
Ifølge ordfører Ola T. Heggem har ikke eiendomsskatten på fritidsboliger skremt hyttebyggerne bort fra kommunen.
- Fritak fra eiendomsskatt for hytter har aldri vært noe tema her. Og det bygges hytter som aldri før, sier Heggem.
- Er det riktig at en hytteeier skal ut med 5000 kroner i året uten å få noe igjen for det?
- Det er innført eiendomsskatt i Rindal som i de fleste andre kommuner, på bolig – og fritidseiendommer. Skatten skrives ut på bakgrunn av en takst som tilpasses til verdien på eiendommen. Å gå inn og kommentere summen til den enkelte hytteboer vil jeg ikke gjøre. Noen mener det er relativt høyt, og det er det kanskje. Det er en del tilbud de kan benytte seg av. Helsetjenester er vi pliktige å gi til folk som oppholder seg i bygda. Men ja, de får mindre enn det som de fastboende. Men slik er loven for eiendomsskatt, sier Heggem.
Kan be om møte
- Egil Repvik etterlyser informasjon og dialog fra kommunens side?
- Det har vi. Det var ei hytteforening som ba om møte der eiendomsskatten var ett av flere tema, og der hadde vi et godt møte. Det betyr ikke at vi inviterer alle høttrindalingene til møte om eiendomsskatt, men jeg tror vi har oppfylt infoplikten vår i godt monn. Det er heller ingen som har klart å finne noen feil med måten vi gjør det på .
- Er det riktig at hytteeierne skal betale en så stor andel av skatteinntektene, når kommunen samtidig går med overskudd?
- Vi har like mange fritidseiendommer som boliger her i Rindal, og vi følger eiendomsskatteloven. Ja, vi har gått med overskudd. Samtidig gjorde kommunestyret et vedtak i desember om at vi skal ha en diskusjon om nivået på eiendomsskatten hvert eneste år. Det er ikke et tema å ta den bort, men nivået skal diskuteres.
Forventer mindre inntekter
I tillegg til å ta inn seks millioner fra boliger og fritidseiendommer, fikk Rindal inn 7,1 millioner fra verker og bruk i 2016. I år vil dette reduseres til 4,8 millioner kroner, ifølge økonomisjef Bjarne Nordlund.
- Kan den forventede nedgangen i eiendomsskatt fra verker og bruk gjøre det vanskelig å redusere skatten på bolig- og fritidseiendommer?
- Ja, det er klart det vil. Men jeg skal ikke forskuttere den behandlingen for årene fremover. Vi hadde en regnskapsmessig utfordring for noen år siden, der vi måtte redusere utgiftene og øke inntektene. Vi har nå bra kontroll på økonomien, og får vi gode resultater så er det det klart at eiendomsskatten er noe av det første vi ser på. Men vi må sørge for at vi har budsjetter der vi er sikre på at vi «bikker plussen», og vi må ha en viss buffer, selv om det ikke er et mål i seg selv å gå med overskudd, sier Heggem.
