Gummigranulat er det vanligste formen for fyllmasse på kunstgressbaner. Bruken av gummigranulat har eksplodert i takt med byggingen av nye kunstgressbaner i Norge. På 15 år har den økt fra 100 til over 1000 baner. Hver bane inneholder 100 tonn gummigranulat og må etterfylles med 10 tonn hvert år. Gummigranulaten er hovedsakelig fremstilt av kasserte bildekk. Slike dekk kan inneholde miljøgifter.
Ris, kork og kokosnøttskall
Svorkmo NOI vurderer nå muligheten for å bruke biologisk fyllmasse på sin planlagte kunstgressbane. Her er det flere muligheter å velge mellom og det forskes på området for å finne en erstatning til gummigranulaten.
- Vi har ikke vedtatt at vi skal gå for en alternativ løsning, men vi vurderer det. Gjemselund stadion i Kongsvinger har tatt i kork som fyllmasse, men om det er mye nedbør så kan den flyte opp. Det er også eksempel på en blandingsmasse av ris, kork og knust kokosnøttskall, sier styreleder i Svorkmo NOI Øyvind Løveseter Mikkelsen.
Kostnadsspørsmål
Det er dyrere å bruke biologisk fyllmasse enn vanlig gummigranulat. Om du velger en fyllmasse med god kvalitet kan det bli opp mot 400 000 kroner dyrere. I tillegg blir biologisk fyllmasse nedbrutt over tid og må dermed etterfylles. Svorkmo er en liten klubb og sitter ikke på mye penger, men har et håp om at deres konsept kan få kommunen og næringsliv med på laget.
- Vi har en utfordring med finansieringa. Vi må få inn mer penger. Vi har sendt inn en søknad til kommunen om støtte til kunstgressbane og en søknad om støtte til en alternativ fyllmasse. Vi har et håp om at det kan bli bevilget mer penger om vi tenker nytt og miljøvennlig, sier Mikkelsen.
Egen komité
Mikkelsen sier at idrettslaget nå har opprettet en kunstgresskomité som skal jobbe med prosjektet.
- Eva Skjølberg er leder av kunstgresskomitèen i Svorkmo NOI. Hun har brukt mange timer på dette, og har vært uunnværlig i planlegginga av dette prosjektet, blant annet inn mot kommune, bank og idrettsforbund, samt ved å innhente erfaringer fra andre idrettslag om bruk av alternativ fyllmasse til kunstgressbaner, sier Mikkelsen.
Nær Orklaelven
Grunnen til at Svorkmo NOI har en miljøvennlig tilnærming til prosjektet er fordi at elven Orkla ligger tett på banen.
- Det var nærheten til Orkla som gjorde at vi kom inn på tanken. De som eier laksevaldet er selvsagt fornøyd med at vi ser på de mulighetene. Vi ser også at flere og flere kommuner stiller spørsmål ved bruken av gummigranulat og i fremtiden kommer kanskje flere kommuner til å forby bruken av det, sier Mikkelsen.
Svorkmo har nå begynt arbeidet med å finne samarbeidspartnere og så langt er det bare Orkdal sanitetsforening som har garantert idrettslaget 500 000 kroner.
- Vi må ut til næringslivet og håper å kunne reklamere med et nytt konsept. Vi håper at kommunen og kanskje banken vil bidra med økonomisk støtte til utbyggingen av kunstgressbanen på Svorkmo.
Svorkmo har et håp om å komme i gang med grunnarbeidet på høsten og at kunstgressbanen står ferdig våren 2018.
PS! Det har blitt arrangert et åpent infomøte i Svorkmo samfunnshus om kunstgress-prosjektet. Tanken var at folket på Svorkmo og omegn skulle få informasjon om prosessen så langt, og få komme med innspill til videre gang. Det var dessverre dårlig oppmøte, kun i underkant 20 personer møtte opp.
