Han tripper smånervøst rundt i teltet en times tid før debuten. Tor Kvarsnes innrømmer at han er mer spent enn ellers.
Hvilken debut, vil du kanskje spørre. Jo, debuten sammen med Orkdal Janitsjar. Tor Kvarsnes er artisten og trubaduren du stort sett ser alene på scenen. Med gitaren sin og stemmen sin.
Onsdag kveld var det duket for et mektig lokalt samarbeid. For å gi publikum en mektig opplevelse. Og det fikk de.
Vellykket oppskrift
Men for å skru klokka litt tilbake, så ble ideen unnfanget på Tor Kvarsnes' hytte på Monsetjåren. Tor er der av og til alene – men altfor sjelden, som han sier det selv. Og han inviterer musikalske gjester med seg dit.
Det var nettopp slik det starta, med Arve Blåsmo – for øvrig dirigent i janitsjarorkesteret – og Åge Kristiansen som viktige medspillere.
Det hadde vært artig å framføre noen av Tors sanger, kom det fram, og så begynte ballen å rulle.
— Jeg er beæret av en slik idé, sier Tor Kvarsnes.
Jon Rørmark, som har samarbeidet med en rekke kjente artister, tok på seg jobben med å arrangere.
Onsdag kveld ble låtene Thamshavnbanen blues, Gamle Hermetikken, Furumo'n, Æ drømme mæ litt bort og Sommernatt på Jår'n framført, mikset sammen med flere låter fra Orkdal Janitsjar alene i en drøy timelang konsert. Alt i alt en særdeles vellykket oppskrift på hvordan det kan og skal swinge – med en trubadur og et janitsjarorkester – når regnet trommer mot telttaket og ølet tappes i plastkrus.
40-50 sanger
Han skrev sin første sang en gang på 60-tallet, og inspirasjonen kommer når det kommer. Å skrive låter – både tekst og melodi – er ikke noe du planlegger.
Tor Kvarsnes formidler sanger om hendelser og steder fra dalføret. Ekstra godt trives han når han får gjøre litt research i forkant.
— For eksempel da jeg laga låta Kåresgata, fikk jeg snakka med mange av dem som bodde i den tidligere hovedgata på Orkanger. De som har bodd og opplevd ting på de stedene jeg skriver om, er svært viktige kilder, sier han.
Opp gjennom åra er det blitt 40–50 sanger. Er du orkdaling, er det store sjanser for at du har hørt de aller fleste. For det er i hjemkommunen han har sitt publikum, mannen som la fotoapparatet på hylla for ca. ti år siden og som i dag er en av de mest folkekjære trubadurene Orkdal har å by på.
Må huske tre ting
Og selv om han i dag så smått begynner å nærme seg en årgang som kvalifiserer til veteran, har han mye ugjort.
— Drømmen er å spille inn en CD. Nå finnes en del låter allerede på kassetter og samle-CD-er, men jeg har ikke min egen utgivelse. Jeg har nok vært litt treg av meg og ikke benyttet de sjansene som har bydd seg.
— Det er kanskje en manager du burde ha hatt?
— He-he, ja, kanskje det ville fått fart i sakene!
Men nå sier klokka «klar for å gå på scenen» snart, og Tor gjør de forberedelsene han pleier å gjøre.
— Mine ritualer før jeg skal opptre, er å roe ned, og så må jeg sørge for at tre ting; briller, plekter og capoen til gitaren er med meg.
Bonuslåta
Onsdag kveld var også Orkdal Janitsjar med, der kveldens høydepunkt var avslutninga; formidlinga av en tradisjonell begravelser i enkelte amerikanske delstater, med sorgtung innledningsmusikk og en eksplosjon i munter dixielandmusikk når kista er i jorda.
Det ble Tors bonus, og da så vi han storkoste seg på krakken med banjoen på fanget. Det gjorde også publikum.
john.myrhaug@avisa-st.no
907 72 300
