Da en kommunestyrerepresentant tillot seg, ved årsskiftet 2015/16, å stille spørsmål om systematikken knyttet til avvikssystemet ved Orkdal helsetun (OHT), ble hun møtt med påstand om mistillit til rådmannen fra lederen i oppvekst- og omsorgsutvalget.Fra en tidligere leder i det samme utvalget ble hun «irettesatt» med at kommuneledelsen jobbet godt med saken og at det var unødvendig å trekke den i langdrag.

Svaret på kommuneledelsen gode jobbing får vi etter Fylkesmannens tilsyn i mai 2017, sitat «Flere forhold som er avdekket har tidligere vært beskrevet i sak fra våren 2016. Det skulle i den forbindelse vært etablert tiltak for forbedring, men dette tilsynet viser at disse ikke har hatt nødvendig effekt.» Videre skriver Fylkesmannen i sin tilsynsrapport: «Avvik 1: Orkdal kommune har ikke sikret at Orkdal helsetun ivaretar grunnleggende behov. Avvik 2: Orkdal kommune har ikke sikret at Orkdal helsetun har en enhetlig journal for dokumentasjon av beboernes helsetilstand». I sin vurdering av OHT’s styringssystem utdyper Fylkesmannen: «Tilsynet nå i 2017 viser at kommunen ikke har gjort nødvendige endringer for å forbedre systemet. Systemet fremstår som lite utviklet, lite enhetlig og lite kjent blant de som skal bruke det.» Kvalitetssikringsprosedyrene hadde usikker status ved tilsynstidspunktet: gamle, ikke datert, ikke godkjent og ikke i bruk.

Kommunens brev til plasstillitsvalgt ved OHT av 28.09.15 med krav om overlevering av dokumentasjon på forhold relatert til bl.a. «Ikke alle opp fra sengen, ikke hjulpet på wc i tide eller skiftet på» fremstår som bortimot absurd når vi (altså allmuen) får vite at i 2017 er systemet for dokumentasjon «lite kjent blant de som skal bruke det»

Det er nærliggende å stille spørsmålet: Er de funnene Fylkesmannen har avdekket å anse som pliktbrudd eller en mangel i utførelsen av arbeidet? Etter som «det er sentralt for rådmannen å søke en likebehandling i hele organisasjonen, ..», kan svaret på det spørsmålet være interessant. Men det er vel ikke usannsynlig at makta beskytter seg og sine, og med litt juristeri kan vel spørsmålet avfeies som både irrelevant og tåpelig.

I etterkant av tilsynet bedriver varaordføreren offentlig prosentregning for å framstille hvor bra det er (98-99%) ved OHT. Han unnlater heller ikke å fortelle oss at han legger seg kl 17 når han er i dårlig form, for å rettferdiggjøre Fylkesmannens kommentar: «Praksis er at kveldsstell og legging begynner kl.17.» At vi har en varaordfører, tidligere helse- og sosialsjef i Orkdal kommune, som opptrer så flåsete og helt uten respekt for de menneskene som tross alt var/blir offer for avvikene (omsorgssvikt), er avskyelig. Samtidig er det å stille sin uvitenhet til skue om hvordan et kvalitetssikringssystem fungerer. Fylkeslegen har nok rett i at «det handler om å snu en kultur». Historiene til Liv Irene Thuseth og Else Furuli og deres mødre viser at det haster.

Starten på en slik kulturendring kunne for eksempel ha vært å trekke advarselen til plasstillitsvalgt ved OHT, men der lurer en jurist i bakgrunnen. Så er det bare å håpe at de ansvarlige lykkes bedre med avviksrelaterte forbedringstiltak nå enn det de gjorde i fjor, og at de nødvendige ressursene følger med.

Svein M. Haarsaker