Denne uka var det historiske møtet mellom den nye kommunen Halsa, Hemne og Snillfjord. På møtet som var av det formelle slaget, skulle det bestemmes antall kommunestyrerepresentanter samt sette dagsorden for hvordan den nye kommunen skal komme fram til et egnet og nytt navn. Etter dette første møtet er det åpenbart at den nye kommunen har en lang veg å gå når det gjelder å forene felles krefter til felles beste.

Audhild Øye, redaktør Foto: Silje Asbjørnsen, ST

Mens kommunene i den nye Orkland kommune, som består av Orkdal, Meldal, Agdenes og deler av Snillfjord, har lyktes usedvanlig godt, i alle fall så langt, når det gjelder samarbeidsklima, er det allerede i startfasen store sprekker i samarbeidet mellom kystkommunene Hemne, Snillfjord og Halsa. Dette kom tydelig fram på første møtet som i utgangspunktet skulle være ren plankekjøring uten store debatter, men kun som treffsted for å lage noen kjøreregler for videre framdrift.

Det er sterke krefter i Halsa som føler seg kraftig overkjørt i denne sammenslåingsprosessen. Og det er kanskje ikke så merkelig ettersom innbyggerne i Halsa var nærmest delt på midten når det gjaldt kommunesammenslåinga. Det gjør det heller ikke enklere for en liten kommune i Møre og Romsdal å bli slått sammen med to trønderkommuner. Her blir det rokket ved mye sterk identitet. Her er det også et lite stykke å gå for å finne fram til fornuftige løsninger når det gjelder tilhørighet i framtida; ikke minst når det gjelder videregående skole.

Uansett hvordan en snur og vender på det, om man er enig eller uenig, så har Stortinget gjort et vedtak som sier at Hemne, Halsa og deler av Snillfjord skal være en kommune i framtida. Det tjener ingen, i alle fall ikke innbyggerne i de aktuelle kommunene, at politikerne kjører omkamper og bruker energi for å gjøre om stortingsvedtak og dermed også forstyrre de viktige samarbeidsprosessene som også disse kommunene må komme i gang med.

Det er alltid surt å være i mindretall, noe politikere ofte erfarer og bør ha god trening i. Men i denne saken som i andre saker, må mindretallet bøye seg for flertallet og jobbe for det flertallet har vedtatt. Greier de ikke det, vil det være vanskelig å arbeide som folkets ombudsmenn. Det er folkets beste de skal jobbe for og ikke først og fremst sine egne standpunkt når de har falt for flertallet.