Vi møter Gunnar H. Lysholm (67) som har fått en ny hverdag, etter at han sluttet som ordfører høsten 2015 og ble pensjonist.

Ekstremt meningsfylt

- Jeg mener dette veldig alvorlig. Jeg hadde aldri drømt om dette, men det har kommet sigende etter hvert. Som pensjonist har jeg fått en ekstrem meningsfylt hverdag. Jeg har mye bedre helse, har et godt familieliv i tillegg til at jeg holder det gående med viktig og meningsfylt arbeid, blant annet gjennom Røde Kors, sier eks-hotelldirektøren og eks-ordføreren som har vært sjef siden han var 25 år.

Han kan ikke uttrykke sterkt nok hvor mye det gir han å være frivillig. Ikke hadde han sett for seg på forhånd heller at han skulle bli frivillig i framtida.

Uante ressurser

Som ordfører i 16 år, har han takket av mange pensjonister.

- Mange har gitt uttrykk for at de gledet seg. Men mange har også fortalt at de ikke ante hva de skulle ta seg til. Mitt råd var at de skulle melde seg til frivilligsentralen, forteller Lysholm som egentlig ikke visste hvor godt råd han ga.

Samtidig er han helt klar på at noe av det som rørte ham mest emosjonelt som ordfører gjennom 16 år, var den frivillige innsatsen i Knyken som resulterte i den nasjonale ildsjelprisen, og også Patina-damenes reise fra Orkdal kulturhus, til Trøndelag Teater, Den Norske Opera og ballett til turné i USA. Sist, men ikke minst kommer arbeidet med å tilbakeføre Thamspaviljongen til norsk jord.

- Alt dette viser hvilke enorme ressurser som ligger hos pensjonistene, sier han.

Privilegert

Gunnar H. Lysholm mener han har levd et privilegert liv. Han tok kokkefagbrev og hotellfagskole i ung alder, og har vært sjef siden han var 25 år. I 1979 kom han til Orkdal som eier og hotelldirektør ved Bårdshaug herregård. Fra 1999 til 2015 var han ordfører i Orkdal kommune.

Etter 16 år som ordfører, følte han det som en lettelse å gå av.

- Jeg hadde ikke noe brennende ønske om å fortsette som ordfører. 16 år var nok. Det var på tide med et skifte, sier Lysholm som er i ferd med å avslutte sin politiske karriere i kommunestyret, hvor han helt bevisst velger å ha en lav profil.

Ikke liker han å bli omtalt som gammelordføreren heller.

- Oddbjørn Bang gjør en utmerket jobb som ordfører. Jeg pleier å si at han er veldig godt opplært etter 12 år som varaordfører, smiler han.

Generasjonsskifte

Selv om han avsluttet karrieren som ordfører, er han fortsatt samfunnsengasjert og føler han fortsatt kan jobbe i mange år. Det var likevel aldri aktuelt å gå tilbake som sjef for Bårdshaug herregård.

- Vi hadde lenge planlagt et generasjonsskifte og brukte mye tid til å tenke gjennom hva som var best for hotellet og for familien, sier Lysholm som ser det som helt utenkelig, at han skulle komme tilbake, og si at han hadde lyst til drive hotellet litt lenger etter at barna Magnus og Gunvor hadde tatt over.

Men jobben som omviser i herregården, holder han fast på, og han sitter også i styret ved hotellet.

Tak i egen helse

Da han sluttet som ordfører og ble pensjonist for to år siden, var punkt én å gjøre noe med egen helse.

- Jeg hadde diagnose sykelig overvekt og var i veldig dårlig form. Det var rett og slett vondt å være i så elendig form, sier Lysholm som på det meste veide 139 kilo.

Å få et bedre liv, og også være i stand til å leke på golvet med barnebarna, gjorde han kjempemotivert til å ta grep. I løpet av to år har han gått ned 30 kilo ved hjelp av trening, kommunens frisklivskoordinator og to runder med livsstilskurs på Røros.

- Jeg skal ytterligere ned fem-seks kilo, sier han og vet godt at dette er noe han må jobbe med resten av livet.

God helse handler om å spise riktig og ha tilstrekkelig med mosjon til enhver tid.

- Gjennom livet har jeg brukt all verdens slankekurer der jeg har slanket bort 100 kilo og lagt på meg 120.

Bedre helse og vektnedgang resulterte i at han også ble kvitt søvnapneen som gjorde at han falt i søvn på de mest ubeleilige tidspunkt.

Må pleies og stelles

Etter at han hadde fått kontroll på helsa, tok han fatt på sitt nye liv som pensjonist og frivillig, som blant annet leder av Orkdal Røde Kors. Han understreker at å lede en frivillig organisasjon, er noe helt annet enn å lede en bedrift.

- De frivillige må ledes, pleies og stelles på en helt annen måte. Ellers går de.

Han understreker Røde Kors sin betydning; globalt sett som den viktigste hjelpeorganisasjonen i verden, og nasjonalt som den organisasjonen med best omdømme etter Luftambulansen og Frelsesarmeen. Men som andre lokale organisasjoner, har også Røde Kors problemer med å få ledere.

- Samfunnsengasjert som jeg er, kan jeg gjennom Røde Kors være med å påvirke en positiv utvikling på en meningsfylt måte, sier han.

Personlig stor glede

Røde Kors er lokalt mest kjent gjennom hjelpekorpset som i Orkdal har rundt 30 frivillige. I tillegg vokser Røde Kors omsorg i omfang. Det omfatter besøkstjeneste ved helsetun og eldresenter, flyktningguide til støtte og hjelp for at innvandrerne skal finne seg til rette, internasjonal kafé som er møter mellom nordmenn og innvandrere, Røde Kors ungdom og nå også leksehjelp for elever i grunnskolen.

- Forutsatt at du liker å ha med andre mennesker å gjøre, gir frivillig arbeid stor personlig glede. Det er også utrolig interessant å bli kjent med de mange utlendingene som gjennomgående har til felles at de ikke kommer hit til landet for å leve på trygd, men har et brennende ønske om å få seg jobb, sier Lysholm som i tillegg finner stor glede i å jobbe med barn og eldre.

Akevitt-venn

Og som om ikke livet skulle være nok perfekt, har han det veldig morsomt som medlem av hovedstyret til Norske Akevitters Venner (Nav) med sine 7200 medlemmer som har som målsetting å fremme norsk mat og drikke. Så er han også genetisk forpliktet da det var hans tipp-tipp oldefar, Jørgen B. Lysholm, som skapte og startet produksjon av linjeakevitten i 1820-åra i et brenneri på Lade. Firmaet var i familiens eie fram til 1925 da det ble overtatt av A/S Vinmonopolet. Lokalt er han aktiv i Nidaros akevittforening der han stadig får pleid sin interesse for god mat og drikke; men nå med måtehold og i mindre porsjoner.

The Blues Highway

Selv om han fortsatt er en travel mann med mange jern i ilden, nyter han å kunne styre tiden sin selv, som å kunne skjemme bort kona litt med ferdig middag når hun kommer hjem fra jobb og samvær med barn og barnebarn.

Han og kona er også storforbrukere av kultur både lokalt, i Trondheim og i hovedstaden.

- Etter hvert har jeg fått et litt videre musikkperspektiv enn bare Rolling Stones, smiler han.

Han håper også det skal bli bedre tid til reising, men det blir garantert ikke å være ukevis i Syden. Derimot drømmer han om å gjøre The Blues Highway i USA fra New Orleans og langs Mississippi.

- Det har jeg ikke lyst til å utsette lenger. Det må jeg få med meg fruen på, sier Røde Kors-generalen i Orkdal.