Hovde Gård i Ørland og HOB-bygget på Kyrksæterøra er de første i hele landet som har fått installert redningsstrømpe i sine bygg.
— Her hadde vi tidligere kun ei interntrapp som nødutgang. Ved en brann i trappa ville vi måtte kommet oss ut på annen måte. Men hvordan?
Det er Lina Dalum Sødahl ved regnskapskontoret BDO i HOB-bygget som spør.
Ja, hvordan skulle de som jobber i tredje og øverste etasje i HOB-bygget ha tatt seg fem til seks meter ned til bakkenivå? Det kunne i beste fall kanskje ha endt med et beinbrudd eller to.
— Vi føler større trygghet nå, selv om brann ikke er noe du går og tenker over til daglig, sier hun.
Fredet utfordring
Redningsstrømpa produseres av selskapet Axel Thoms, ikke langt fra Hamburg i Tyskland. Det var arkitekt Aage Sørli, daglig leder i Sørli Arkitekter AS, som sporet opp løsningen.
— Vi hadde oppdrag med å omprosjektere en gammel låve til hotell ved Hovde Gård i Ørland. Målet var å få maksimal kapasitetsutnyttelse. Og da er brannsikkerhet og evakueringsmuligheter svært viktig. Utfordringa var at dette var en fredet bygning. Vi kunne derfor ikke «gjøre som vi ville», sier Sørli.
Anbefaler
I dialog med huseier fant de løsningen som også tilfredsstilte de antikvariske kravene.
— Huseier er en kreativ kar som lurte på om det ikke fantes lignende løsninger for bygninger som det er off-shore og på båter. Kort fortalt greide vi da å spore opp det tyske selskapet, som er det eneste i verden som produserer slike redningsstrømper for bygninger, sier Sørli, som presiserer at han ikke har noen økonomisk interesse eller provisjon av salget.
— Jeg kommer kun med anbefaling til mine kunder om at dette er en god løsning, sier han.
Kommer garantert ned
Redningsstrømpa monteres gjerne i hver ende av en korridor i bygget. Den er montert på gulvet eller på veggen i en kasse på ca. én kvadratmeter, og kan med enkle grep åpnes for klargjøring til evakuering.
Strømpa lempes da ut vinduet. Den består av en brannsikker ytter- og innerduk, og personer som må avakueres kan «mates» kontinuerlig – anslagsvis åtte personer i minuttet. Inne i strømpa sklir du i en vridd slange med en hastighet av ca. to meter per sekund, og lander på ei skumpute i ca. stolhøyde ved bakken.
— Du får ikke følelsen av å falle, du bare sklir rolig ned. Og du vet du kommer deg ned uansett om du skulle miste bevisstheten. Det er langt tryggere enn i ei trapp, der folk kan skli og falle, og på den måten hindre personer som kommer bakfra, sier Lina Dalum Sødahl, som testet nyvinningen under en demonstrasjon tirsdag.
Perfekt i kirker
Den høyeste bygningen redningsstrømpa er montert, er 112 meter. En sammenlignbar dimensjon til dette er 117 meter høye Oslo Plaza.
— Heller ikke 112 meter er en begrensning, den kan monteres i enda høyere bygg, sier Aage Sørli.
Han tror salget av redningsstrømpa, som sammenlignet med ei spiraltrapp er usynlig utenfra, vil ta av også i Norge.
— Vi har mange skrekkeksempler på offentlige bygg med manglende eller dårlige rømningsveier. Eksempelvis har vi en del kirkebygg som med fordel burde fått montert en slik løsning. Derfor tror jeg flere vil se verdien og sikkerheten av en slik installasjon. Den er også langt rimeligere enn ei utvendig spiraltrapp, sier han.
— Er det over og ut for den veggmonterte brannstigen?
— Den er nok vel og bra for mange i vanlige bolighus, men ivaretar på langt nær sikkerheten til brukeren på samme måte som redningsstrømpa. Den er også dårlig egnet for eldre og folk med funksjonshemninger, og har begrensninger i høyden.
De første
Redningsstrømpa er EU-godkjent, og følgelig godkjent også i Norge.
Aage Sørli synes det er artig med «norgesrekord».
— Ja, det er artig at vårt firma er involvert i de to første redningsstrømpene her i landet. Og min spådom er altså at disse to ikke blir de eneste.
john.myrhaug@avisa-st.no
907 72 300
