Denne gangen er begge foredragsholderne lokale krefter. Svein Olav Meistad vil vise historiske flyfoto fra de ulike bygdene i kommunen, der publikum kan følge hvordan tettstedene har utviklet seg fra 1947 til i dag. Hallgerd Aune har fokus på stedsnavn og hva de ulike stedsnavnene betyr.
Les også: Marit Selbekk Liaklev fra Eggkleiva vant studentcamp med gründeridé
Stedsnavn og slektsnavn
Hun byr også på bakgrunnsstoff om tradisjoner og regelverk som prinsipper for skrivemåte i offentlig bruk, noe som har vært svært aktuelt i Skaun den siste tiden i forbindelse med at kommunen har innført nye vegnavn og gateadresser for innbyggerne sine. Der har Aune spilt en vesentlig rolle som leder for navnekomiteen.
- Det er stor interesse for stedsnavn, og det tror jeg har med tilhørighet å gjøre. Det fleste har et forhold til stedsnavn. Så er det lett at det blir strid om den offisielle bruken når folk ikke ser forskjell på stedsnavn og slektsnavn. Men det har ikke vært mye strid i Skaun, da. Folk har skjønt både valget av former og at veger skal dekke et stort område, sier Aune.
Les også: Svaret er njtja (leder)
Nei takk til «gård»
Hun mener stedsnavnene har stor kulturhistorisk verdi, og ser seg samtidig litt lei på at gårdsnavn går ut av bruk.
- Det er så mange bruksnavn som kommer bort fordi folk legger til navnet «gård». F.eks. hadde ST nylig skrevet Husaby gård i en sak, mens det egentlig heter Husbyrena. Disse navnene er det viktig å ta vare på. Navnet «gård» har jo heller ingen tilhørighet i den lokale dialekten, sier Aune.
Språk og historie
Selv har hun jobbet med stedsnavn i over 50 år.
- Jeg har norsk hovedfag i navnegranskning, så dette er faget mitt. Det er både språk og historie knyttet til stedsnavn, det gjør det veldig interessant, sier Aune.