Den store publikumsvinneren ved Trøndelag Teater denne høsten er utvilsomt den elleville varianten av Juleevangeliet – The Smash Hit Musical. Her tulles det med absolutt alt.
Helt tullete
Det finnes ikke grenser for hva som kan vris og vrenges på, heller ikke når det gjelder hellige skrifter, bare en er tullete, kreativ og oppfinnsom nok. Det er absolutt ingenting som er for alvorlig til å tulles med, for trekløveret Mads Bones, Olve Løseth og Kyrre Havdal som står bak denne helt utrolig tullete versjonen av juleevangeliet. Og som også er kjent for Slaget på Testiklestad som har gjort stor suksess på Sverresborg de siste somrene.
Tidsaktuell
I årets versjon av Juleevangeliet er det gjort noen endringer; ikke minst når det gjelder å flette inn dagsaktuelle politiske hendelser som blant andre flyktningkrisa, høy begerføring i Idrettsforbundet og kulturminister Hellelands mer eller mindre manglende kompetanse som statsråd. Skråblikket på nyhetsbildet er noe av forestillingens styrke da det bringer inne nye poeng siden i fjor.
Märtha og Ari
Forøvrig har forestillinga mistet noe av overraskelsens skjær siden urpremieren. Prinsesse Märtha i stallen med hesten Ari (som hun kanskje må skyte) er nøyaktige den samme som i fjor. Også det at hun har nærkontakt med engler, og er avhengig av jording for å få denne kontakten. Ikke noe nytt her, bortsett fra at Ida Göransson gjør en utrolig tro kopi av prinsessa.
Bærebjelke
Engelen Gaybriel er også den samme, men i Olve Løseths skikkelse, er det så strålende spilt, at vi gjerne tar en reprise på denne åpenbaringen fra oven. Løseth er en bærebjelke i forestillinga med sin usedvanlige tilstedeværelse og evne til å tulle på direkten. Her tas det ikke fem flate ører for å tulle også med lydmannen som har store problemer i første avdeling på premierekvelden.
Fyrverkeriet Maria
Jomfru Maria er også strålende spilt av Henriette Marø. Hun er et fyrverkeri på scenen, høyt og lavt, smalt og bredt, og til tider slik vi nesten kunne tro unge Maria var (hvis hun da fantes).
Nykommeren Leo Magnus de la Nuez gjør også en flott karikatur av Josef; fjottete og dumsnill som han framstiller ham. Her er alt dratt i ytterligheter i dette spillet som foregikk i byen Nazareth og senere under den dramatiske fødselen i stallen som invaderes av besøkende karikert som dagens makthavere.
I drøyeste laget
Jo da, det er mye moro, og det er godt spilt. Men det er også i drøyeste laget, ikke minst når det gjelder tid. Forestillinga kunne med fordel vært kortet inn med 15–20 minutt da det i alle fall i første del, er et stykke mellom høydepunktene. Blant annet virker koblingen til Kardemomme by vel søkt og oppkonstruert. Men som sagt, i denne forestillinga er alt mulig.
Tøyer strikken
De som derimot har sin gudstro og mener at enkelte alvorlige ting som blant annet voldtekt, ikke skal fleipes med, bør finne andre ting å more med seg i disse førjulstider. For her tøyes strikken langt, og her snakkes det tidvis på treåringers vis både om tiss og bæsj, som strengt tatt ikke er så mye å le av. Synes undertegnede da.
Ikke for barn
Og selv om, eller kanskje på grunn av, at humoren til tider kan virke barnslig og plump, er dette absolutt ikke ei forestilling for barn. Eller
Til tross for eventuelle motforestillinger; forestillinga er så godt som utsolgt, til og med romjula. Men er du heldig kan det være noen restplasser å hente hvis du henger på billettkontoret til teateret.
