Arne Jørrestols planer om et opplevelsessenter for laks i ytre Agdenes, avhenger av om han får bygd ei småbåthavn med 140 båtplasser. Fylkesmannen sier nei.
Jørrestol jobber med omfattende planer for utvikling av et opplevelsessenter for laks i Agdenes. Han har planer om ei omfattende utbygging sjønært på eiendommen sin, med laksesenter for opplevelser, småbåthavn, båthall i fjellet, utleiehytter og bolighus. 70 millioner kroner har han planer om å legge i anlegget, som kombinerer visning av gamle fangsttradisjoner med den næringa han allerede har drevet i 20 år, nemlig overvåkning og registrering av laks for NINA.
Reguleringsplanen har vært ute på høring, med frist 10. oktober. Engasjementet har vært stort både fra privatpersoner og sektormyndigheter. Først og fremst er det uttalelsen fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som kan stikke kjepper i hjulene for prosjektet.
- Ikke økonomisk
Fylkesmannen mener et slikt opplevelsessenter vil være en betydelig ressurs i lokalsamfunnet og bidra til etablering av arbeidsplasser, og beskriver det som et unikt anlegg i nasjonal sammenheng. Men samtidig vil Fylkesmannen ta bort den største småbåthavna, med 140 båtplasser, med tilhørende molo fra planen. Det vil da blir stående igjen ei havn med 60 båtplasser.
- Det er ikke økonomisk forsvarlig for meg å starte utbygginga uten den store havna. Her er det planlagt 140 båtplasser, liggeplasser for fiskebåter, nødhavn og tilgang til kai for lasting og lossing samt næringsbygg med frysemuligheter for fiskerne. Prosjektet strander uten alt dette, sier Jørrestol.
Han reagerer på at det pekes på miljøkonsekvenser som ikke er tilstrekkelig utredet.
- Kyststripa her var tidligere i gruppe én i forhold til vern, som er det strengeste kravet for strandsoner. Nå er dette endret til gruppe tre, som er det mest lempelige med tanke på bygging i strandsoner. Både næringsbygget og hyttene ligger utenfor hundremetersbeltet mot sjøen, de er lagt på åsen. Jeg skjønner ikke hvordan Fylkesmannen også kan argumentere med at det er godkjent ei stor havn på Valset, det blir jo direkte konkurransevridende. Vi startet planene omtrent samtidig, sier Jørrestol.
For neste generasjon
Fylkesmannen mener også at adkomstveien til området ikke er tilstrekkelig utredet. Det er snakk om en ny adkomst via Varvikskaret, og de etterlyser beskrivelse av skjæringer/fyllinger som må til i et så krevende terreng.
- Fylkesmannen foreslår å bruke adkomstvei fra vest, via Mølnbukt småbåthavn. Da må man først kjøre gjennom ett boligfelt, så gjennom småbåthavnområdet, og deretter i strandsonen foran et nytt boligfelt. Det blir mer inngripende i naturmangfoldet i strandsonen. I stedet tenker jeg å legge veien i Varvikskaret, og ta ut masser derfra som jeg bruker til utfylling i sjøen, sier Jørrestol.
Han mener overvåkninga i regi NINA er ideelt å kombinere med turisme og visningsanlegg.
- Hvis det kun blir overvåkning her i framtida, kommer ikke barna mine til å ta over. Jeg blir 60 år før jul, og har drevet overvåkning i 20 år. Den satsinga jeg nå planlegger, er med tanke på tilflytting og arbeidsplasser for neste generasjon. Barna mine er interessert i å drive videre her, dersom det blir et senter med mulighet for å livnære seg. Det må være flere bein å stå på enn overvåkninga.
Liv i bygda
Han viser til at Synnavika boligfelt er foreslått regulert for 15–18 ekstra boliger, og at det da vil bli behov for ekstra båtplasser i området.
Synnavika velforeninga er for øvrig blant dem som har levert merknader i høringsrunden. De viser til en konflikt mellom næringsaktivitet og etablert boligområde, er bekymret for støy og de stiller spørsmål ved om det er behov for boliger i tilknytning til næringssatsinga (er med i Jørrestols prosjekt).
- Jeg ønsker å gjøre noe for bygda, lage arbeidsplasser og få bygda på kartet. Vi har en skole som jevnlig trues av nedleggelse og en butikk som vi skal holde liv i. Vi må ha vekst for å opprettholde bygda, og for å få hjem ungene våre til ei framtid her, sier Jørrestol.
Han avventer nå at Agdenes kommune skal vurdere innsigelse og lage en innstilling til politisk behandling. Det vil også bli en andregangs behandling av reguleringsplanen.
- Jeg har jobbet med dette lenge, og jeg kan ikke stoppe nå. Hvis ikke Fylkesmannen snur angående havna, må jeg gå videre inn mot storpolitikken, sier han.
