Det er høy mimrefaktor når gutta i The Sparrows møtes på buret hos Ivar Gafseth på Nøisomhet på Øysand. Nå skal det øves til gjenforening i Popclubbens tidligere tilholdssted i Studentersamfundet. Dette skjer i forbindelse med Difference sitt 50-årsjubileum som avsluttes med konsert i Studentersamfundet søndag 10. desember.
Begynnelsen
For uten The Sparrows hadde det kanskje ikke vært noe Difference?
Eller for å starte fra begynnelsen. Det begynte med Firebirds som ble startet av buvikgutta Ivar Fjøseide (vokal og bass), Knut Solem (trommer), Per Olav (Piop) Øiaas (vokal, rytmegitar og saksofon) og Stein Nilsen (sologitar). Alle var jevngamle, født i 1949.
De øvde mye og hadde ei spilling i Sentrum i Buvika. Men så dukket det opp ei gruppe sørfra som kalte seg Ingjerd Helen og The Firebirds. Det betydde slutten for The Firebirds i Buvika og starten på The Sparrows.
I 1965 ble Ivar Gafseth fra Øysand spurt om å bli med i gruppa for å spille gitar og orgel eller brett som de kalte det den gangen.
- Det var altså i Buvika det startet, slår Ivar Gafseth fast.
Buet ut
Ivar Gafseth fikk ikke lang prøvetid.
- Det var rett inn for å spille, og på første spillinga som var i Bøndernes Hus i Buvika, var det stappfullt med hele slekta i salen, minnes Ivar som hadde ei sterk følelse av å ha blitt med i et utrolig populært popband.
Spilleoppdrag nummer to var på Ler. Der var det ikke fullt så mye slekt i salen, og bandet opplevde å bli buet ned fra scenen.
- Publikum ropte «spar oss» og jaget oss rundt på scenen. Vi spilte den hardeste musikken som var å få for peng, forteller Ivar som nok tror at musikken de spilte, var i hardeste laget med musikk av blant andre Rolling Stones, Hep Stars og Kinks.
I ettertid tenker de at det kanskje hadde en sammenheng med at trommeslageren Knut var syk, og de andre musikerne måtte ta trommejobben på skift.
Langhåra rockere
Karene som er samlet på buret på Nøisomhet 52 år senere, forteller at de tjuvlånte radioer til forsterkere, når karfolka lå og sov. De forteller også om bandøvinger i det tomme hønsehuset på gården Husby der jentefans dukket opp på øvingene; noe som gjorde at de aldri fikk øvd inn nytt repertoar, da de spilte låter de kunne, for å imponere jentene.
De forteller også om hvor tøft det var å være gutt med langt hår og attpåtil spilte i band. De opplevde blant annet å bli spurt om de satt når de tisset. Per Olav Øiaas forteller at han ble kastet ut fra Trønderheimen fordi de ikke skulle ha langhåra gutter der.
- Og da hadde jeg attpåtil fått maten på bordet.
Han husker også at en bestemt bussjåfør kalte ham «heksa fra Buvika».
De tre S-ene
Den korte tida The Sparrows spilte, gjorde de seg likevel bemerket. De ble uttatt til Nordisk mesterskap i rock som ble arrangert i Nidarøhallen.
- The Shirrows ble nummer en, The Saunters nummer to og vi ble nummer tre. Derfor kalte vi oss de tre S-ene, ler Piop.
De spilte også i Popklubben i Samfundet i forkant av stjerneband som The Pussycats og Hep Stars. Det skal ikke mye fantasi til for å skjønne at det var stort.
Overnattingsspilling
De simulerte også overnattingsspilling. En gang de spilte i Sentrum i Buvika, fant Stein Nilsen og Ivar Gafseth ut at det kunne være stas å late som at de var på overnattingsoppdrag, og overnattet like godt på Midnattsol kafé i Buvika.
- Det var egg og bacon til frokost og kjeft når vi kom hjem, ettersom vi ikke hadde varslet om at vi ikke kom hjem om natta, forteller Stein.
Men ingen ting varer evig. Og spesielt ikke popband. I 1966 var det slutt.
- Ambisjonene var ikke store nok. Vi, i alle fall ikke jeg, tok det seriøst nok. Piop og jeg klipte håret og begynte å jobbe, forteller Stein Nilsen.
Difference ble til
Men for noen var ikke popkarrieren slutt. Knut Solem, Ivar Gafseth og Ivar Fjøseide fikk med seg Arne Jacobsen og senere Tore Johansen som vokalist inn i et nytt band.
- Tore var blant flere som kom på audition på buret på Nøisomhet. Han sang fullstendig skjorta av oss. Han var verdens beste sanger, men så ellers ikke ut der han ankom i semsket skinnjakke og snauklipt hår, forteller Ivar.
Det harmonerte dårlig med de andre langhåra guttene, men Tore fikk vokalistjobben.
Bandet øvde mye, men hadde ikke noe navn før Eirik Tønne som arrangør av Popclubben, ga dem navnet Differents, som etter ei stund ble forandret til det kjente Difference.
Nye medlemmer
På starten av 1967 kom Erling Mylius og Snorre Tømmerås med i bandet etter å ha gått konkurs med bandet Missing Links i Sverige. Det ble en intens øvingspreriode på 14 dager for å rekke og bli med på Trøndersk mesterskap i rock.
Difference vant, og bandet gikk sin seiersgang med stor popularitet og innspilling av mange gode låter.
Historia om Difference er kjent. Etter en brakseier i Trøndersk mesterskap i 1967, gikk bandet sin seiersgang med stor popularitet og mange gode låter. Det ble både TV-opptreden og plateinnspilling hos Arne Bendiksen med blant annet glansnummeret Tree of love som nærmest ble en klassiker.
Gikk konkurs
Høsten 1967 bestemte guttene seg for å kjøre profft, og for å dekke etterspørselen etter bandet. Knut Solem og Ivar Gafseth sluttet på skolen for å gjøre popkarriere
- Det var krise hjemme. Mora mi skreik, forteller Knut.
- Hos oss var det motsatt. Jeg hadde full støtte i heimen, og far min oppnevnte seg selv til generalmanager, forteller Ivar.
I ettertid er det sagt at hadde Difference hatt penger, så ville de gjort internasjonal karriere. I stedet gikk de konkurs i 1969.
- Alle popband går konkurs, slår Ivar Gafseth fast som en slags selvtrøst.
- Ikke Sparrows, parerer Piop.
Det hører til historien at det etter noen år ble ny oppstart av Difference, da med Stein Olsen i bandet i stedet for Snorre Tømmerås.
Spiller igjen Samfundet
For The Sparrows ble det ingen gjenforening; ikke før nå, 51 år etter starten, på samme scene som der Popclubben ble arrangert i Samfundet. The Sparrows er for anledningen forsterket med den yngre bassisten Knut Leraand, selvsagt også fra Buvika, som en erstatning for avdøde Ivar Fjøseide,.
Nå har de gamle «sparrowsene» et varig strev med å finne tid til å øve, for selv om karene er vel 50 år eldre, så er de travlere enn noen gang. Og alle er travle med musikk. For det skal de ha Sparrows-gutta; selv om ambisjonene ikke var høye nok hos alle, så har de aldri lagt musikken på hylla. Og på scenen i Samfundet 10. desember er det duket for skikkelig Sparrows-tilstander til ære for jubilanten Difference.
