Jeg liker å mimre, tenke på og snakke om gode barndomsminner. Et av dem er handleturene på Samvirke'n. Og kaffekverna. På tur innover, med gummistrikkblikk mot bruskassestabelen med fruktsoda, kjentes ei herlig duft av nykverna kaffe. Kaffebønner som ikke hadde havna i kaffeposen lå igjen. Vi knuste dem mellom tennene og det smakte himmelsk. Mamma skulle kanskje ha kvinneforeningskaffe. Håndarbeidene, unge damer med crimpeline-kjoler og oppsatt hår måtte få god kokakaffe. Og marmorformkake. Etter at de hadde fått servert aspik og spiralloff med go’smør.
Å feste den røde Coop-kaffeposen til kverna, sette kverna i gang og vente på at posen ble fylt, var fint. Og en rød kvartkilo havna i handlekorga, klar for kvinneforening.
Kaffe er den sosiale oljen, holder laget gående og er akkurat det vi trenger for å få sammen et lag. Ta dæ en tur på en kopp kaffe, da!
Det betyr ikke så mye om vedkommende ikke drikker kaffe, de takker ja, uansett. Fordi «ta dæ en tur på kaffe» like godt kan bety å bare ta seg en tur. Man kan ikke like godt si «ta dæ en tur på et glas vatn!».
Arbeidsplassenes kaffepause kan like godt være uten kaffe. Det betyr bare pause.
Drekk du itj kaffe enda? Enda? Det er altså en selvfølge at før eller sia så kommer du til. Inntil da er man ikke helt voksen.
«Som ei kaffekvern gjør du jobben din, heve lønna di, jobbe overtid …» sang vi i koret mitt da jeg tok plass i altrekka for «noen» år sia. Den kaffekverna var rød.
Om kaffe er en sunn drikk? Det må jeg tenke litt på. Nei, folk som er overvettes sunne drikker te. Men kaffen er sunn for sjela. Den skal også pleies.
Konekoret mitt starta nokså nylig sin karriere. Vi skaffa oss kaffemaskin og kaffeduk før vi skaffa oss noter. Nylig var vi på julebord hos Jon Fredrik på Fannremsgården. Det ble en helaften av de sjeldne. Og til kaffen, som kom servert i sølvkanne og fylt i lyseblå kaffekopper, slo verten til med ei kaffevise. Den er fra 1800-tallet og for meg en ukjent, men sikkert kaffetørst tekstforfatter forteller om kaffens virkninger.
Det var Etiopia han sang om. Hit kom kaffen i 1675 og fikk fotfeste da hjemmebrenten ble forbudt.
«…Ak hvor mang en gamal Kjerring om hun enn er 100 år.
Bliver ung og glad til like når hun får en Kaffetår,
ak hvor herlig må det være i det Land hvor Kaffen gror.
Land for rikdom gunst og ære, allting svømmer der i flor ...»
Stas med kaffeslabberas!