Etter at Bjørn Krokdal (73) ble pensjonist for sju-åtte år siden, har han hatt det travlere enn noensinne. Han sier nemlig aldri nei når han blir spurt om å bistå og hjelpe til.
- Jeg trodde kanskje at det skulle bli tamt å bli pensjonist, men jeg har aldri vært travlere enn nå, ler han.
Julenisse og morgenfugl
Ikke for det; Bjørn Krokdal har vært travel og engasjert hele livet både innen kultur, idrett og der det trengs en hjelpende hånd.
- Jeg har vært engasjert i rubbel og bit, sier den spreke 73-åringen som fredag 1. desember klokka 6 om morgenen sto parat til å lede Morgenfuglene i Orkdal.
Han var nemlig mannen som tok initiativ til den månedlige morgentrimmen i Orkdal. Denne første fredagen i desember var han hare og utkledd som julenisse.
- Jeg tenkte det kunne være en fin PR-gimmick for Guri Hetland i arbeidet med å få VM på ski til Trondheim.
Som den ivrige skientusiast han er, har han vært på samtlige ski-VM siden 2009 sammen med Trøndersk Skilaug .
Borti nesten alt
Etter å ha ledet morgentrimmerne på Orkanger denne fredag morgen, ble det samme dag en tur til Ulvåsen for å pynte og sette lys på juletreet i Ulvåshytta. Til helga skal han være julenisse på Lysfesten på Orkanger. Det er nemlig Bjørn Krokdal som er den snille og gemyttlige julenissen i byen. Det er også helt frivillig, selvsagt.
- Det er blitt slik at jeg er nesten borti alt, unnskylder han seg litt.
For egentlig vil han ikke ha så mye styr egen person, men når noen kontakter ham om hjelp, så kan han bare ikke si nei. Som å stable ved eller stille som sjåfør for den faste pianisten ved mandagskaffen i Orkdal menighetshus.
«Gjøre andre glad»
De siste åra har han også holdt flere foredrag, blant annet om avisa Sør-Trøndelag hvor han jobbet i 44 år som typograf og på desken. I disse dager skal han holde foredrag om oppveksten på Evjen.
Men mest er det idretten som har stått hjertet hans nærmest. 17 år gammel ble han leder av O-avdelinga i Orkanger idrettsforening. Han har vært fotballdommer, og fotballtrener var han i 20 år.
- Da jeg fant ut at jeg måtte slutte for å slippe andre til, begynte jeg i blandakor. Det var artig det også, sier Bjørn Krokdal som lever etter ordtaket «den største gleda du kan ha, er å gjøre andre glad».
- Jeg liker å være positiv. Jeg har ikke sagt nei enda. Kanskje jeg skulle gjort det? undres han.
Stier og skilting i marka
For tida bruker han mye tid som leder av stikomiteen i OIF, der de lager bruer, rydder skog og setter opp skilt i Ulvåsmarka på orkdalssida slik at folk kan ferdes trygt og godt i marka. Han forteller at det blir en tur i marka hver dag, og at det blir lagt ned mange timer på stiprosjektet. Men han understreker at han ikke er alene om jobben.
Men han synes det er veldig trist at det er noen som ødelegger det andre bygger opp.
- Jeg blir litt lei meg over at mange drar rundt og river ned skilt. Det er trist, men vi gir oss ikke. Samtidig er det er så mange andre ting vi har lyst til å bruke kreftene våre på, sier Krokdal som passer på å holde seg i form gjennom jogging og mange og lange fjellturer.
Allerede denne vinteren har han gått fem mil på ski.
Verne naturen
Gleden over å oppholde seg i marka, gjør at skilt- og stiarbeidet glir lettere. Ikke minst dette med å verne om naturen ved å legge klopper og bruer.
- Marka er for alle, både tobeinte og firbeinte. Det skal ikke vises at en har vært i marka. Alle skal få bruke marka, derfor legger vi til rette med skilting fra Orklaparken, forbi sykehuset og hele marka rundt, forteller han.
Som om dette ikke skulle være nok, er han også på frivillig basis stasjonsmester ved Bårdshaug stasjon hvor han ser til at alt er i orden, og hvor han også stiller i stasjonsmesteruniform hvis han da ikke er med som omviser på toget ved Thamshavnbanen.
Innvandrerne
Selv om dagene er fulle, og han gjør frivillig arbeid hver eneste dag, har han lyst til å engasjere seg litt mer for innvandrerne og blant annet få dem med på tur. Og drivkrafta er å gjøre andre glad.
- Det er en glede å se at folk bli glade, og oppleve at de setter pris på det vi gjør, sier han fast.