- Vi forventer ikke at årets influensa blir så hard som fjorårets. Det er ofte sånn. Året etter en hard «bølge», kommer gjerne en mildere, sier Jimmy Wikell, kommuneoverlege i Orkdal og Snillfjord.
Han forteller at den årlige influensaen (se faktaboks nederst i artikkelen) ofte kommer i to topper: Én i desember rundt juletider, og én i februar, gjerne i kjølvannet av vinterferien og påfølgende skolestart.
- Dette henger sammen med at i jula (juleselskap) og i vinterferien (hytta, ski etc.) er folk mer sammen. Da er det lettere å smitte hverandre, sier han.
Gå på jobb?
- Hvordan kan man beskytte seg best mulig?
- Det er først og fremst god håndhygiene, både hjemme og på jobb. Nå for tida er det «in» med kontorlandskap. Da har man lett for å smitte hverandre. Vask hendene godt hele tida. I tillegg anbefaler jeg å bruke munnbind ved slike tilfeller, sier Wikell.
- Bør man dra på jobb når man er syk?
- Når det står på som verst, med høy feber og når du er kroppslig klein, kan det være lurt å holde seg hjemme. Du er jo mest smittsom de første dagene, og kanskje også dagen før utbruddet. Men så har du de som er selvstendig næringsdrivende eller sitter stort sett isolert på et kontor. De kan jo være på jobb hvis formen tilsier det. Du vet, influensa smitter ikke over telefon, forklarer han.
Risikogrupper
Kommuneoverlegen påpeker at influensaviruset endrer seg fra år til år. Derfor kan man ikke bare ta vaksine og tro at man holder seg frisk i lang tid.
- Viruset utvikler seg hele tida, sier han.
- Hvem bør ta vaksine?
- I hovedsak er det ifølge Folkehelseinstituttet disse gruppene sier han og ramser opp:
Alle over 65 år
Personer med lungesykdom (astma/kols/lungekreft etc.)
Hjertesyke og diabetikere
Gravide i siste del av svangerskapet
Det haster
- Hvor lenge før «bølgen» kommer bør man vaksinere seg?
- Helst i god tid, det er jo derfor vi starter med vaksine gjerne i oktober. Kroppen trenger litt tid på å danne antistoffer, så 10–14 dager før bør du i hvert fall ha fått vaksine, sier Wikell.
- Så det begynner å haste?
- Ja, nå er det på høytid å kontakte fastlegen hvis du skal ha vaksine før det forventede utbruddet kommer, svarer han.
- Det sies at menn oftere blir hardere rammet enn kvinner av influensa når de først får det, i hvert fall antyder mennene det selv?
- Ja, du snakker om såkalt «man flew», humrer Wikell og legger til: – Jeg tør ikke skrive under på at det finnes forskning som underbygger dette. Men jeg har hørt om fenomenet.
PS! Friske folk har ingen grunn til å frykte influensaen, og trenger dermed ikke vaksine.
Fakta om influensa
* Influensa er en årlig tilbakevendende infeksjonssykdom som skyldes influensavirus.
* To ulike typer influensa, A og B, forårsaker årlige utbrudd eller epidemier av varierende styrke hos mennesker. Viruset gir som oftest en infeksjon i store deler av luftveiene og rammer hele kroppen med høy feber, muskelsmerter, hodepine og slapphet.
* Typisk influensa kan starte plutselig. I løpet av noen timer går kan man gå fra å være frisk og rask, til å føle seg syk.
* Hovedsymptomene er feber, tørrhoste, muskelsmerter, hodepine, og slapphet. Mageplager er sjeldne, men kan opptre spesielt hos barn. Noen får sår hals og snørr, men de siste er oftere forkjølelse enn influensa.
* Ikke alle som blir smittet med influensa blir syke. Noen blir bare litt snufsete og noen får ikke symptomer i det hele tatt.
* Influensa varer som oftest en ukes tid. I tillegg er det vanlig å være mer trøtt i noen uker. Hosten kan vedvare etter at den akutte sykdomsperioden er over.
* Hvis man etter å ha blitt feberfri får feber igjen, er det imidlertid grunn til å være på vakt. Det kan bety at man har fått en bakteriell infeksjon som komplikasjon til influensaen. Ved slik mistanke bør lege kontaktes.
* Svineinfluensa gir vanligvis samme symptomer som andre influensavirus og man kan ikke skille disse på symptomene.
* Forkjølelse er en virusinfeksjon i slimhinnene i nese og hals. Snørr og rennende nese er typiske symptomer, mens feber og muskelverk ikke er vanlig.
* Flere forveksler kraftig forkjølelse med influensa, men influensavirus gir vanligvis alvorligere sykdom enn forkjølelsesvirus. Siden begge sykdommer er vanligst i den kalde årstid, kan det være vanskelig å fastslå diagnose kun basert på symptomer dersom disse er milde.
Kilde: Folkehelseinstituttet
