Når Jon Fredrik Skauge pusser opp stuelåna på Fannremsgarden, er det ikke mye nytt å spore. Tvert imot; han restaurerer tilbake til opprinnelsa.

- Som ei tante av meg sa; du restaurerer deg tilbake til golvtrekken, du, Jon Fredrik, ler han.

Har peiling

Og det gjør han med fullt vitende og vilje.

- Jeg ønsker å ta vare på det opprinnelige, samtidig som det skal være tilpasset mitt behov, sier Jon Fredrik Skauge som synes å ha like mye peiling og kunnskap om interiør og restaurering, som han har om tekstiler og norske mattradisjoner.

Generøst

Han tørker seg lett over panna og innrømmer at han er litt omtåket i dag etter å ha kokt mølsgrøt til halv tre om natta. Men slik må det være når det firrijulsjau på gården og tradisjonene skal holdes i hevd, samtidig som mange stikker innom for å hilse på eller bare for å se.

Under praten banker det på døra og ei orkdalsdame stikker hodet inn og spør om Jon Fredrik har tid til å ta imot en franskmann som ønsker å treffe ham. Det blir generøst gjort avtale et par timer senere.

Brenner ingenting

Vi sitter inne i det trivelige kjøkkenet på gården som bokstavelig talt oser av varme, atmosfære og opprinnelighet. De gamle kjøkkenstolene fra 1800-tallet gjør fortsatt sin misjon på kjøkkenet hvor det ofte kommer mange besøkende. På Fannremsgarden brennes eller kastes ingen ting. Han har til og med biter av farmors gardiner som han har planer om å gjøre seg nytte av.

- Jeg har en hang til å være mer interessert i førkrigstida, smiler han.

Lag for lag

Praten går om Jon Fredriks store oppussingsprosjekt. Her er alt annet enn hvite, sterile vegger, steril, hvit kjøkkeninnredning og spisebord og stoler som er som plukket ut av en møbelkatalog. I stedet for den obligatoriske og moderne kjøkkenøya som stenger all passasje inne i kjøkkenet, er det plassert et gammelt klaffebord som brukes som arbeidsbord når det er nødvendig, og som enkelt kan settes bort når det er nødvendig.

Jon Fredrik gjør ikke som alle andre. I stedet for å legge på nye plater på veggene, har han skrelt av lag på lag med plater og panel for å komme inn til originalpanelet.

- Jeg har alltid ønsket meg gule vegger på kjøkkenet, men da jeg kom inn til originalpanelet fra 1896 med en nydelig grønnfarge, måtte det bli grønt, ler han.

Fargeglad

Huset og rommene på gården framstår som alt annet enn sterile, og Jon Fredrik har vært bevisst på å beholde de opprinnelige fargene. Ikke fordi han må, men fordi han liker dem. Dessuten er han ikke redd for farger.

- Jeg er opptatt av hvordan farger spiller sammen, og hvordan de framhever hverandre, sier han.

Han blandet sin egen linoljemaling tilnærmet den opprinnelige grønne fargen.

- Det var slik maling de brukte tidligere. Den gir en mer opprinnelig overflate, slår han fast og konstaterer at forfedrene hans ikke valgte den grønne fargen tilfeldig, da den harmonerer med det rustrøde på de mange gamle skapene.

Tidligere generasjoner hadde åpenbart stor og sikker fargesans. Det får han bekreftet for hvert eneste fargelag han skreller av lag etter lag, i rom etter rom i låna på gården.

- Tidligere var det gjerne fagfolk som kom og gjorde malerjobben på gårdene, sier han.

Oppdagelsesferd

Han gikk også på oppdagelsesferd i de mange materialstablene på gården, og fant blant annet gammelt og vakkert listverk som han har fått laget kopi av ved Sundset sag på Hølonda. Han fant også flotte gardinstenger i tre fra 1950-tallet.

Det meste kommer til heder og verdighet i Jon Fredriks hender. Og det som ikke lenger finnes på gården, får han kjøpt på auksjon, som de gamle kjøkkenskapa som er nymontert etter at kjøkkeninnredninga fra 1980-tallet ble kastet ut. Den ble for ny og sjelløs for bonden på Fannremsgarden. Slik har han tatt bort det besteforeldregenerasjonen tok inn.

Dyktige svensker

Når det gjelder de praktiske anordningene, som blant annet dørhåndtak og dørlåser, er Den gamle krambod i Trondheim, god å ha. Der selger de nye ting som er gjort etter gammel lest.

- Mye av det de har, er svenskprodusert. Svenskene er mye flinkere enn oss når det gjelder å ta vare på gamle tradisjoner og gamle bygningsdetaljer, mener Jon Fredrik som har stor sans for svensk interiør og håndverk.

- Jeg blir inspirert av at det går an å gjøre ting så gammeldags og samtidig enkelt, sier han.

Gamle, antikke skap

Foruten gamle kjøkkenskap som her hentet inn til fordel for kjøkkeninnredninga fra 1980-tallet, får flotte, antikke skap spille hovedrollen i det romslige kjøkkenet. Da han skrellet av gamle lag med panel og maling, kunne han gjennom malinga se hvor noen av skapa hadde stått opprinnelig. Også her fant han mål og mening med møbleringa, og i stor grad har skapa fått igjen sin opprinnelige plass.

- Dette med plassering av møbler i gamle rom, er ikke tilfeldig. Det var blant annet forskjell på hvordan høysetet var plassert i forhold til døra på Vestlandet og Østlandet, forteller Jon Fredrik og viser til at i Orkdal og Rennebu fulgte de skikken fra Østlandet, mens i Meldal hadde de samme skikken som på Vestlandet.

D2-magasinet

Det har med rette vært mye oppmerksomhet rundt Jon Fredrik Skauge og arbeidet han gjør på Fannremsgården i Orkdal. Oslo-avisa Dagens Næringsliv har hatt fem artikler fra gården i D2-magasinet så langt i år, og den sjette artikkelen på flere sider kom fredag denne uka.

- Jeg tuller med så mye gammelt. Det er rett tid for det nå, sier hovedpersonen litt unnskyldende.

Formidler

Han medgir at han kanskje har over gjennomsnittet kunnskap når det gjelder det historiske, og er derfor opptatt av rollen som formidler, ikke bare når det gjelder tekstiler, men også innenfor interiør. Derfor åpner han med jevne mellomrom låna hvor han bor, for publikum, og håper det vil inspirere andre til å ta vare på det som er av gamle verdier. For til syvende og sist handler det om miljø og gjenbruk, respekt og kunnskap for det opprinnelige, men også om ren, skjær trivsel.