Det har vært en lang prosess med mye att og fram med påfølgende usikkerhet, og stor motstand fra naturverninteresser, bondelaget, andre kommuner i Trøndelag osv. Motstanden har vært på flere forskjellige grunnlag og med varierende motiv, med et stort spenn av saklighet og innhold.

Jordvern/etablering på dyrket mark har vært et stort og viktig tema, og det har etter min mening variert på saklighet og innhold. Orkdal kommune fikk av fylkesmannen godkjent arealet på Furumoen til en fremtidig storetablering under revidering av kommuneplanens arealdel (KPA) allerede i 2010. Ved revidering av KPA i 2007 innførte Orkdal kommune grønn strek i sentrumsområder/dalbunnen Fannrem/Evjen/Orkanger på begge sider av elva, for vern av dyrket mark. Orkdal kommune var en av de første kommunene som innførte grønn strek. Ved revidering av KPA i 2014 tilbakeførte sågar Orkdal kommune arealer på Fannrem som var merket som bolig/offentlig formål tilbake til landbruksformål.

Når man så forholder seg til overordnet plan/regionplan for storetablering så blir det masse støy omkring jordvern, forsåvidt forståelig nok. MEN, motstanden og argumentene er svært lite nyansert. Jeg mener enkelte tenderer til å svartmale situasjonen og tillegge Orkdal kommune motiver som ikke medfører riktighet. I prosessen før og etter vedtaket i styremøte Norsk kylling 8.12 opplever jeg spesielt bondelaget og avisa bondebladet som svært lite nyansert. I tiden før vedtaket ble det hevdet at arealet på Furumoen hadde optimale kornavlinger,, denne påstanden er i ettertid betydelig nyansert. Av alt kornareal i dalbunnen på hver side av Orkla, er Furumoen blant de arealer som gir lavest kornavlinger pr. da.

Orkdal kommune har tidlig i prosessen ved utnyttelse av Furumoen sagt at et jordflyttingprosjekt skal gjøres så grundige og riktig som mulig. NIBIO har uttalt at dette er en fullgod erstatning, HVIS det gjøres på riktig måte. Dette blir dårlig mottatt fra bondelaget, og jeg opplever en holdning; «dette er vi imot uansett hva dere argumenterer med»

Som SP politiker er undertegnede imot omdisponering av dyrket mark. MEN etableringer og samfunnsutvikling stopper ikke opp ! Mange ting kan nevnes som er med på øke fokus på vern av kornjord av god kvalitet. Det vurderes fortløpende alternative løsninger ved f.eks veibygging, som eksempel kan nevnes bortfall av Ler-krysset E6 Gauldal og andre løsninger på strekningen E6 Ranheim-Åsen.

Det er helt legitimt og faktisk samfunnsoppgaven til bondelaget å være «i mot for enhver pris», MEN, når kommunen med rådmannen og politikere blir forsøkt plassert i et dårlig lys på til dels uriktig grunnlag er dette ikke greit.

Jeg ønsker Norsk kylling hjertelig velkommen til Orkdal (snart Orkland kommune) med sine 200-300 arbeidplasser, med de ringvirkninger dette vil gi. Jeg har samtidig stor tro på jordflyttingsprosjektet som vil gi minst like gode avlinger på skogsbunn på Vormstad som på Furumoen. Så vil jeg fortsatt jobbe sterkt for å beholde grønn strek, og gjerne ta i bruk nye områder under kotehøyde 50moh, til nytt areal for korndyrking der man innfører jordflytting på allerede vedtatte utbyggingsområder. Vi (politikere) har vært altfor passiv i å kreve jordflytting som rekkefølgebestemmelse i reguleringsplaner, som f.eks Rømme/Sæther o.l.

Rasmus Skålholt, Senterpartiet

Leder for hovedutvalg forvaltning

Orkdal kommune