Knivmaker Ola Rindal fra Fannrem sitter først for. Hver torsdag tar han turen til Børsa for å være en del av et håndverksfellesskap. Sosialt og trivelig er det også å møte likesinnede.

Rødlista

- Vi hjelper hverandre og gir hverandre råd, sier den rutinerte knivmakeren som gjør sitt for å holde knivmakerkunsten i hevd både ved å delta på messer og ved å holde kurs for andre som ønsker å lære håndverket.

Rindal synes det er trist at sløyd og håndverk har så liten plass i skolen og beklager at knivmakerkunsten er blant de gamle håndverkstradisjonene som er rødlista.

For alle

Sløydklubben er en oppfølger av sommerkursa som ble arrangert på Fredly folkehøyskole fra 1994. Det var populære kurs som samlet folk fra hele landet om somrene der mange brukte feriene sine for å lære og praktisere håndverk. Da kursa ikke fikk mer offentlig støtte, kom avleggeren i form av Sløydklubben etter initiativ fra Håkon Ruud og Egil Snekvik som hadde vært lærere i forming på Fredly i mange år.

I 11 år har de møttes en gang i uka i kjelleren på Fredly for å praktisere ulike typer håndverk.

- Her er det fritt fram for alle å melde seg på, sier Ruud.

Læregutt

Noen er for rene mestere å regne, mens andre påberoper seg å være nybegynnere.

- Jeg er læregutt, hevder Torstein Heggheim som har vært med i Sløydklubben i to år.

I dag lager han turkopp av ei rirkul fra ei bjørk.

Han har laget flere turkopper og framstår som dreven i faget. Men ingen må tro at en kopp er gjort i en håndvending.

- Det ligger mye arbeid bak en slik kopp; i alle fall 10–12 timer, slår han fast.

Men da har du også en kopp som tåler både kald og varm drikke, og som ikke sprekker. Og som attpåtil er skikkelig håndverk. Det blir noe å gi bort til jul.

Steinåsen-kameratene

På nabobenken står Martin Holte fra Trondheim. De andre sløydkarene forteller at han er Oslo-gutt, som ønsker å lære neverarbeid. Sammen med tre naboer fra Steinåsen i Trondheim, tar han turen til Børsa hver fredag for å lære nye kunster.

Nå prøver han seg på neverarbeid for første gang og skal lage ei lita mateske. Han forteller at lavlandsnever egner seg best.

Agnar Ræstad som også hører til Steinåsen-kameratene, er i ferd med å lage ei lita beningskorg. Han er utdannet ingeniør, men har vært ivrig hobbyhåndverker i mange år. Han ble kjent med tilbudet på Fredly da han og kona gikk på sommerkurs på skolen. Nå har han også fristet tre kamerater til å bli med i sløydsalen i Børsa hver torsdag.

Noen ekstra hender

Arne Rønnekleiv påberoper seg også å være nybegynner etter å ha vært med ett års tid. Han har neverarbeid på gang og drar nytte av de mer erfarne karene som er velvillige når det gjelder å gi gode råd.

Her er nemlig ingen konkurranse om være flinkest. Her gjelder det å lære bort, skape interesse og engasjement slik at gode håndverkstradisjoner kan spres videre til kommende slekter.

- Jeg har vært i kontakt med skolen der barnebarna mine går, om jeg kan være med og hjelpe til i sløyden på skolen, sier Martin Holte som mener det må være til god hjelp for læreren å få noen ekstra hjelpende hender.

Damelaget

Karfolka er i flertall i Sløydklubben. Men det er damer her også. Brynhild Stjern har drevet med ulike typer håndverk i mange år. Hun er blant annet kjent for bakstefjølene sine som er populære nå ved juletider nå som mange skal bake lefser og flatbrød.

Hun blir omtalt som altmuligdama som går på ethvert prosjekt med krum hals. Hun legger ikke skjul på at det gir henne stor tilfredsstillelse å få jobbe med hendene. I dag er hun iherdig knivmaker.

Solveig Øyløkken Pedersen fra Øysand er også dypt inne i neverarbeidet. Hun har vært med i Sløydklubben i flere år og har praktisert flere teknikker. Å jobbe med tre synes hun er ekstra spennende.

Truet

Veteranene i forsamlinga er Håkon Ruud og Egil Snekvik som har jobbet med norske håndverksteknikker i en mannsalder, og som er drivkreftene bak Sløydklubben.

Begge har vakre arbeider som er både priset og belønnet, og som representerer store verdier; ikke bare i penger, men også kunstnerisk. Egil Snekvik viser fram en kniv der skaftet er laget av ei myreik som er over 8000 år gammel. Knivbladene smir han selv.

- Det er prosessen som er viktigst, hevder Snekvik og viser fram noen av produktene han har laget gjennom åra.

Jeg tør påstå at sannelig er resultatet viktig også; for her er kunsthåndverk av ypperste sort. Norsk, kortreist – og i faresonen hvis ikke kommende slekter lærer dem.

audhild.oye@avisa-st.no

916 94 175