Det er Naturvernforbundet med flere som har varslet at de vil bringe saken inn for ESA.
ESA (EFTA Surveillance Authority) er domstolen for EU-rett som gjennom EØS-avtalen er gjort til norsk rett gjennom vedtak i Stortinget. Vannområde Orkla som er satt sammen av to respresentanter (en valgt av kommunestyrene og en fra administrasjonen) fra hver av de fem kommunene (Oppdal, Tynset, Rennebu, Meldal og Orkdal) langs Orkla, har sagt i vår høringsuttalelse at en gjenfylling av Furumokjela er ulovlig etter Vannforskriften. Dette tok ikke flertallet i Orkdal kommunestyre hensyn til. Også rådmannen skrev det samme som Vannområde i sin saksframstilling for kommunestyret.
Furumokjela er den eneste gjenværende kjela (gammelt elveløp) som har både salt- og ferskvann i Trøndelag og er på 16 mål. Den har et godt potensiale til å bli et førsteklasses oppvekstområde for ørret ved å forbedre utskiftinga av vann mellom kjela og Orkla.
EUs vanndirektiv er gjort til norsk lov gjennom Stortingets vedtak av vannforskriften, som pålegger oss at alt overflatevann skal beskyttes mot forringelse. Vannforekomster skal beskyttes, forbedres og gjenopprettes slik at de har minst god økologisk og kjemisk tilstand. Dette skal skje innen 2021, altså om drøye fire år. Fjerning av en kjele er derfor ulovlig etter Vannforskriften.
Gyte- og oppvekstområdene borte
I Nidelva er gyte- og oppvekstområdene for ørret kartlagt, og 90 prosent av de opprinnelige arealene er borte. Det er det samme som er iferd med å skje i det nasjonale laksevassdraget Orkla. Vi får ikke ørreten tilbake ved å frede den slik det har vært gjort siden 2009, men ved å gi den større områder å gyte og vokse på. På syttitallet var ni og ti fisker som ble tatt i Orkla, ørret. Nå er ørreten nesten borte i Orkla og alle vassdrag rundt Trondheimsfjorden.
Tiltak ved utløpet av Orkla som å fylle igjen en kjele med både salt- og ferskvann som Furumokjela, og som det bare finnes igjen en av i heile Trøndelag, har konsekvenser for fisket i heile Orkla. I alle kommuner langs Orkla er det mange næringsaktører som henter sin inntekt eller deler av sin inntekt fra Orkla, hovedsakelig fra fiske og turisme. Derfor angår igjenfyling av Furumokjela flere enn Orkdal kommune. Norsk Kylling og Orkdal kommune vil ikke greie å lage ei tilsvarende saltvannspåvirka kroksjø med tilsvarende egenskaper lenger sør i Orkla.
Nedbørsområde til vassdraget Orkla
Igjenfyllinga av Furumokjela rettferdiggjøres ved å si at den er en egen vannforekomst. Det viktigste prinsippet for inndeling av vannforekomster, er at vannforekomsten skal inndeles etter grensen for nedbørfelt. Furumokjela er ikke et eget nedbørsfelt.
I Vann-Nett gis det innsyn på inndelingen i nedbørfelt i Norge basert på data innhentet fra REGINE (databasen REGINE (register over nedbørfelt) eies av Norges Vassdrag og Eenergidirektorat og definerer inndelinga av Norge i nedbørfelt.
Vannforskriften anbefaler at en elvevannforekomst ikke skal ha et mindre nedbørfeltareal enn 10 km2. Dette kan fravikes når det er behov for å skille den ut på grunn av åpenbare naturfaglige eller forvaltningsmessige årsaker. Eksempler på dette er regulerte vassdrag nedstrøms reguleringsmagasiner, små elver i byer og tettsteder, deler av vassdrag hvor påvirkningsbildet avviker fra resten av nedbørfeltet, der tiltak kun er rettet mot en mindre del av et vassdrag eller hvor det er store naturfaglige verdier.
Med dette som bakgrunn, mener jeg at Orkdals ordfører tar feil i sin argumentasjon for å rettferdiggjøre ødeleggelse av den siste gjenværende saltvannspåvirka kroksjøen i Trøndelag i tillegg til 130 mål god kornjord.
