Han har traktert fiolinen mesterlig siden seks-sjuårsalderen. Han har spilt for kongelige, fått høythengende priser, vært fylkeskunstner og vært nominert til Spellemannsprisen to ganger. ST-prisen for 2017 går til Sturla Eide.

Perfeksjonist

- Vi trenger ikke Arve Tellefsen når vi har Sturla Eide, uttalte en publikummer da Sturla Eide spilte sammen med Nidarosdomens guttekor i Orkdal kirke noen dager før jul.

Og det var nettopp den opplevelsen vi hadde vi som var i Orkdal kirke denne kvelden. Dyktige, rutinerte og perfeksjonisten Sturla Eide framsto som han aldri har gjort annet enn å spille sammen med dette verdenskoret som har turnert verden rundt og pleier å ha Arve Tellefsen som tonefølge.

Samme mektige opplevelsen hadde vi 4. juledag i Orkdal kirke da Sturla Eide igjen framsto som den store og trygge musikeren sammen med søster Gunnhild Sundli og musikerkollega Ronny Kjøsen som han har skapt mye god musikk sammen med store deler av sitt musikerliv.

Jobber for rekruttering

Ser vi tilbake på hans tross alt unge liv, men svært lange musikerliv, så har Sturla Eide laget musikk og skapt stor musikkopplevelser i over 30 år. Uten unntak framfører han musikken perfekt, full av kvalitet, sikkert, og så full av varme og temperament, at det alltid blir til store opplevelser.

I tillegg gjør han en viktig jobb med å legge til rette for nye musikere gjennom jobben som kulturskolelærer der han i årenes løp har gjort langt mer enn det som forventes av en lærer, nemlig å skape muligheter for spilling og arenaer for elevene å få opptre på. Dette er en oppgave han har tatt svært alvorlig helt siden han fikk et arbeidsstipend i 2006 som ga ham rom til å jobbe spesielt med sine eldste og mest motiverte elever.

- Gjennom denne prosessen fikk jeg ny giv og tanker omkring undervisningen, sier han.

Dette skjøt fart for halvannet år siden igjen og resulterte i Spelmannslaget Laust og fast som består av flere av hans unge fele-elever.

- Dette er en mulighet som ikke kommer så ofte. Plutselig løste det seg, foreldre støtter opp, og det er bare å skyve etter. Det er en mulighet vi har, både jeg og de ungene som er med på dette, slår han fast.

Rekke førstepriser

Historia om musikeren Sturla Eide er lang og omfangsrik. Han begynte å spille fele i januar 1982, 6 1/2 år gammel. Han utviklet seg raskt som elev av spelemannen Ragnvald Bolme i Meldal. Han deltok på landskappleiker og gammeldansfestivaler og vant en rekke førstepriser.

- Dette med konkurranser var noe jeg var opptatt av i tenåra da jeg spilte meg opp i A-klassen på kappleik. Men idet jeg trådte inn i den profesjonelle arenaen, dabbet interessen for den tradisjonelle arenaen av.

Nominert til Spellemannspris

Beslutninga om å bli felespiller og drive med musikk, var en beslutning han tok en varm sommerdag som 15-16-åring. I starten var det Strengfolket som gjaldt; et orkester som ble norgesmestere i landfestivalen for gammeldans.

Deretter etablerte han gruppa Flukt som fortsatt eksisterer, men som ikke er så aktiv lenger annet enn når de får forespørsler. Både gjennom Flukt og gjennom samarbeidet med Andreas Aase har han vært nominert til Spellemannspris. Tidligere har han fått Asmund Bjørkens spelmannspris. I 2003 ble han tildelt «Ivar Medaas»-prisen, i 2006 fikk han arbeidsstipend gjennom Norsk kulturråd, i 2009 var han fylkeskunstner i Sør-Trøndelag og gruppa Flukt fikk ensemblestøtte i ti år.

Historiebok i musikk

Ellers har han fått tonostipend og var også nominert til årets dokumentasjonsplate i Folkelarm 2013 for arbeidet med å samle slåtter og folkemusikk fra Elling Holstad og Ragnvald Bolme i Meldal. Som aktiv utøver av disse tradisjonene, ønsker han å overføre dette til kommende generasjoner.

Slåttene skriver seg tilbake til først på 1800-tallet da Elling Holstad framsto som en stor felespiller i Meldal, og arbeidet med materialet kaller Eide ei historiebok i musikk som også er en første og eneste samlinga i dalføret.

Hater å mislykkes

De senere åra og i en alder av 43 år, er Sturla Eide mer fokusert på rekruttering og lokale prioriteringer. Da han 27 år gammel ble spurt om hvilket mål han hadde satt seg, svarte han like godt; må jeg ha et mål da?

- Det var litt typisk meg å svare noen sånt. Men jeg er slik laget at så fort jeg har gjennomført noe som er blitt suksess, så går jeg rett inn i evalueringsprosessen for å se hva jeg kunne gjort bedre. Realisten i meg begrenser meg fra å hoppe for høyt. Jeg hater å mislykkes og må derfor være i kontinuerlig forbedring. Det stiller også store krav til dem jeg jobber med, slår han fast.

Store endringer

At han i 20-åra var rimelig sikker på at skulle jobbe som utøvende musiker, har også endret seg.

- Markedet og musikertilværelsen har forandret seg, og premissene for å gi ut plater og dra på turné, har også endret seg. De fjelltoppene jeg har siktet mot, har jeg vært på. Vi må bli flinkere til å se hva vi har, og gjøre dette enda bedre, sier Sturla Eide som opplever at unge musikere faktisk etterspør musikk han laget for 15–20 år siden.

- Jeg ser ikke bort fra at jeg kommer til å lage nye ting. Men jeg har også veldig lyst til å lage et læreverk som går hånd i hånd med det å lære seg å spille og samtidig lære seg å utøve.