Fra tunet på Sandan gård har Kjell Robert Schulz utsikt over det åpne, snøkledde kulturlandskapet på Venn. En gnistrende januarsol hjelper ikke på den bitende kulda denne vinterdagen, men stemningen er likevel hjertelig mellom den unge gårdbrukeren som har fått besøk av Ola Husby og Simon Eggen fra Sparebank 1 SMN. De har tatt med seg orkdalsgårdbruker Rune Kvikne for å vise fram det nye løsdriftsfjøset for kjøttfe som Schulz har satt opp.

- Det har skjedd en stor endring i landbruket. Ungdom snakker sammen, og de satser sammen, sier Husby.

Siste nybygg på Sandan er ammekufjøset til 3,5 millioner kroner.

Utveksler erfaringer

Sammen med kona Inger Lise driver Kvikne med eggproduksjon. I fjor kjøpte de inn de første ammekyrne, og har i dag 13 voksne dyr og to ungdyr. Neste skritt blir å bygge hus til dyrene, og da hjelper det godt å utveksle erfaringer med andre gårdbrukere i samme situasjon. På Sandan har Schulz i løpet av de siste tolv årene bygd opp en gård som i dag rommer en griseproduksjon på 1800 gris i året, 100 vinterfora sauer og 35 ammekyr. I tillegg er det nye oksefjøset fylt opp av ungdyr, og til sammen kan men telle nærmere 1000 dyr til enhver tid på gården.

- Hvor mye jeg omsetter i året? Vet ikke! Hva sier du, Ola?

Les også: Møkkete fotpleie

Schulz må sende spørsmålet videre til bankrådgiveren, som har full oversikt over økonomien på gården.

- Her omsettes det for rundt 10 millioner kroner. Av det kommer cirka fire millioner fra gris. Tilskudd utgjør halvparten av inntektene fra ammekuproduksjonen, redegjør Husby.

Jørn Aas er femte generasjons gårdbruker på Handbergsgjerdet og har snart ferdigstilt nytt fjøs. - En gård har vi bare til låns til kommende generasjoner, sier Aas.

Store forandringer

Nytt grisefjøs er for lengst på plass på Sandan. Et moderne oksefjøs til fire millioner kroner kom opp i fjor, og til våren skal bygget som ammekyrne holder til i sluttføres med spalteplank og gjødselkjeller der kyrne i dag står på talle, en form for kompostering der dyrerommet stadig etterfylles med halm som dyrene går i. Totalt har Schulz og samboeren Dagrunn Hegset investert rundt 11 millioner kroner i nybygg. Til det har de fått 650.000 kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge.

Ifølge Ola Husby er ikke Schulz alene om å satse på denne måten på en gård som i utgangspunktet kun var en korngård da den ble overtatt.

- Jeg begynte å jobbe i banken i 2011 og har fulgt kundene siden da. Den gangen var det ikke så mange unge som gikk i gang, men det har forandret seg veldig de siste fem årene. Vi har mellom fem og ti gårder som har satset den siste tiden, der ungdom tar over gårdene og setter inn dyr igjen. Det er en helt annen «drive» i dag, sier Husby.

Les også: Jakten på et smartere landbruk

Må holde folk med mat

Årsaken skal være bedre lønnsomhet, men bankrådgiverne trekker også fram et miljø av unge gårdbrukere som motiverer og inspirerer hverandre. En av dem er Jørn Aas, som i tillegg til å satse på kjøttfe på hjemgården ved siden av jobben som lastebilkjører, har vervet som leder for bondelaget i Skaun.

- Jeg mener at de som eier en landbrukseiendom er delansvarlig for å holde folk med mat, sier han mens han viser rundt i det nye fjøsbygget han har under oppføring på gården Handbergsgjerdet ved gammelvegen i Børsa.

Simon Eggen og Ola Husby i Sparebank 1 SMN har tatt med seg orkdalsbonden Rune Kvikne til Skaun og Sandan gård der Kjell Robert Schulz har bygd opp et dyrehold som teller nesten 1000 dyr.

Interessert i dyr

Mens Schulz valgte et kaldt bygg med åpne spalter mellom vegger og tak i sitt oksefjøs, har Aas gått for et isolert bygg med ventilasjonsanlegg. Han vil ha en komfortabel temperatur når han er på jobb, forklarer han. Mens arbeidsfolket legger Glava, fuktsperrer og himlingsplater, går ammekubesetningen ute i innhegning på tunet.

- Det har selvfølgelig også med interesse å gjøre. Jeg liker å jobbe med dyr. Og så er det positivt for bomiljøet i bygda når det kommer dyr på gårdene igjen. Både hus og kulturlandskap blir holdt ved like, og det drar meg seg mye aktivitet til bygda. Jeg har også inntrykk av at det er mange unge som nå kommer hjem og vil sette i gang, sier Aas.

Verken Schulz eller Aas har satset på melkeproduksjon. Økt satsing i det etablerte landbruket har ført til at melkekvotene har blitt for dyre.

- Jeg skulle gjerne drevet med melk, men da ville jeg måttet suge på totten i sikkert hundre år, sier Aas og ler.

Låner ut åtte milliarder

- Hvor mener du jeg skal legge rørene til drikkekarene, Ola?

Jørn Aas ser spørrende på bankrådgiveren, som har svar klart også på bygningstekniske spørsmål. Sammen med landbruksrådgiver Simon Eggen har han tett kontakt med de unge gårdbrukerne han låner penger til.

- Cluet er å finne de rette folkene. De vi klarer å samarbeide med. Det er ikke alle som er egnet til å investere 10–15 millioner kroner på denne måten, sier Husby.

Per i dag har banken han jobber for lånt ut 8 milliarder kroner til landbruket i Trøndelag.

- Vi satser alle pengene våre på folk som Kjell Robert og Jørn, og da skal vi ha mye kunnskap om det vi holder på med, sier Husby.

En livsstil

På Sandan gård sover Kjell Robert Schulz godt om natta, selv om han regner med at investeringene vil øke med opp mot 15 millioner før alt er ferdig på gården. Noe rikmannsliv er det ikke å drive en slik gård, og foreløpig er det kun Schulz som har gården som heltidsjobb.

- Jeg har ikke vært på ferie siden jeg fikk husdyr, nei, og privatforbruket er nøkternt. Men jeg trives veldig godt, dette er det artigste jeg gjør. Dette er ikke en jobb, det er en livsstil, slår han fast.