«Uten forvarsel ble hørselsomsorgen rasert»

Åpent brev til styret i Helse Midt-Norge.

- En hørselsomsorg som har fungert i årevis fjernes administrativt med et pennestrøk, skriver Gustav Gundersen i HLF Hemne og Snillfjord. 

ST-debatt

I mai 2011 åpnet lokallaget HLF-Hemne og Snillfjord og Audio Plus AS kontor, og ansatte audiograf. Samarbeidet med leger her i Hemne og legespesialister i Trondheim har i alle år fungert til alles tilfredshet, de med behov for høreapparat har fått det, og eldre og unge brukere med hørselsproblemer er blitt fulgt opp av audiografen her i Hemne, slik hørselsomsorgen bør fungere i praksis.

Uten forvarsel ble hørselsomsorgen i Hemne og store deler i Midt-Norge rasert med et pennestrøk av Helse Midt-Norges administrasjonen på Stjørdal. En hørselsomsorg som har fungert i årevis, fjernes administrativt med et pennestrøk.

Legespesialister, audiografer og vi som brukere har enda ikke fått en troverdig begrunnelse og forklaring på hvorfor dette skjer. Det er derfor naturlig å stille følgende spørsmål:

Har styret i Helse Midt-Norge behandlet hørselsomsorgen og vedtatt omorganiseringen og endringer av tjenesten, eller er det en vill ide/påfunn av overivrige byråkrater ?

Hva er hensikten, og hva ønsker Helse Midt-Norge å oppnå med omorganiseringen?

Kan Helse Midt-Norge begrunne hvorfor private audiografer ikke kan opprette/inngå avtale med legespesialister ?

Mener styret i Helse Midt -Norge at hørselsomsorgen er tilfredsstillende organisert slik den fungerer i dag?

De kommuner i Midt-Norge som har hatt etablerte audiografkontor, et samarbeid i de fleste tilfeller mellom privat audiograf og legespesialister, og som har fungert til alle brukeres tilfredshet er nå stoppet og hva sitter vi som brukere igjen med og hvordan fungerer hørselsomsorgen i ute i en distriktskommuner som Hemne, Snillfjord, Hitra med flere?

De fleste kommuner har en hørselskontakt som ofte er en ergoterapeut, men som i enkelte tilfeller kan være en av kommunens vaktmestere som har fått oppgaven i tillegg til sin jobb som vaktmester.

Det som er felles for de fleste kommunale hørselskontakter er at de kan lite eller ingenting om hørsel, og enda mindre om høreapparat, som er det meste hørselsomsorgen dreier seg om.

Neste ledd i den offentlige hørselsomsorgen er fastlegen. Hørselstap kan som kjent ikke medisineres, og operative inngrep blir sjelden foretatt av en fastlege. Pasienten blir da henvist til legespesialist. I tillegg har vi erfart at de fleste legekontor og leger ute i kommunene mangler utstyr for testing av hørsel, og i tillegg mangler kunnskap om høreapparat, da har vi lite igjen av den offentlige hørselsomsorgen i kommunen. Skal en bruker ha nytt høreapparat så er det bare audiografen som har fagkunnskapen, og kan utføre nødvendig tilpasning. Når så kravet fra Helse Midt-Norge er at audiografen skal være under samme tak som legespesialisten, da blir det en kostbar og tidkrevende ordning, som går ut over den enkelte brukere og det offentlige.

Hva har så Helse Midt-Norges omorganisering ført til ?

Køene til audiografer og legespesialister for utprøving/tilpassing av nye høreapparat blir bare lenger og lenger.

Oppfølging av en ny høreapparatbruker må skje av audiograf, ofte opp til 5-8 ganger før apparatet er tilpasset. Og med plassering av audiografen under samme tak som legespesialisten, som er i Trondheim og som er kravet fra Helse Midt-Norge, så er det naturlig at køene blir lenger og lenger, og frustrasjon og fortvilelsen blant brukerne blir større og større.

For bruker som må ha service og ettersyn av sitt brukte høreapparat, må ofte ta seg fri på jobb, bruke hele dagen og kjøre bil/reise mellom 10 og 30 mil for å finne en audiograf.

For de eldre brukerne, som ofte bruker rullestol, rullator e.l og i tillegg bor på et sykehjem, så vil dette føre til store utgifter for kommunen, dersom brukeren skal følges opp på en tilfredsstillende måte. I tillegg til dette har vi nå en rekke audiografer i Midt-Norge, med til dels lang erfaring, som går arbeidsledig. En situasjon som er helt unødvendig og som er skapt av Helse Midt-Norge.

Hva må så gjøres for å skape tilfredsstillende hørselsomsorg ute i kommunene?

Når vi vet at ca. 75-80 % av hørselsomsorgen kan betjenes av audiograf, da må det være enklest, lettest og mest økonomisk for den enkelte bruker, og for det offentlige, at regelverket endres slik at brukeren/pasienten får refundert sine utgifter for tilpasning og justering av høreapparat hos audiografen. Den andre måten er å godkjenne at samarbeidsavtale som opprettes mellom audiograf og avtalespesialist utløser refusjon av brukers utgifter. Med en av de løsninger som her er foreslått vil helse og omsorgskomiteens innstilling jfr. Meld.St 26 ( 14 – 15 ) langt på vei etterkommes, noe som ikke er tilfelle i dag.

Jeg forventer at styret i Helse Midt-Norge vurderer mine forslag til løsning på en krise som ble skapt med et pennestrøk av Helse Midt-Norge og som kan rettes opp med ett enkelt vedtak.

Jeg forventer også at de spørsmål jeg reiste innledningsvis blir besvart.