Debatt

Forente foreldre

Enkelte ganger i løpet av livet velger man å tie, man befinner seg i situasjoner hvor man ikke tør å bruke stemmen sin.

- La oss stå sammen om en god skole og ikke mot hverandre i en vond «grendastrid», er oppfordringa fra to meldalsmødre.  Foto: Marita Charon Hoem

ST-debatt

Dette være seg forskjellige årsaker, men kanskje i hovedsak en følelse av at man ikke innehar hverken kunnskap eller fakta nok til å ha uttalelsesrett.

Mødre i Agdenes, takk for at dere reiste dere sammen med oss. For vi har uttalelsesrett, og vi skal bruke den.

Vi var nok ikke de eneste foreldrene som fulgte kommunestyremøtet på kommune-tv på onsdag. Forhåpentligvis var vi mange. For vi er mange, og målet er at vi alle skal stå samlet. Snillfjord, Agdenes, Orkdal og Meldal.

«Nå tror jeg det er på tide å se seg over skuldra, for å sjekke om vi har innbyggerne våre med oss» sa Torstein Larsen i sitt innlegg under møtet på onsdag. Videre fortsetter Larsen med et svært godt innlegg som peker på viktigheten av en fornuftig harmonisering av alle skolene.

Samtidig føler vi at Småbylista uttaler seg på et tynt og misforstått grunnlag. Vi har valgt å engasjere oss, men blir beskyldt for å rope høyt og samtidig oppta spalteplass i den lokale avisen. Og på grunn av dette skal vi få penger under og over bordet. Dette er ikke tilfelle, og det skjønner de aller fleste. Vi synes det er besynderlig at et engasjement tolkes i den retningen. Besynderlig og trist.
Hans Atle Kringstad på sin side, kaller hovedutvalgets bevilgning av 300.000 kr til Meldal barne- og ungdomsskole en «kråkfot» på demokratiet. Vi innehar hverken rett eller kunnskap nok til å uttale oss om hovedutvalgets avgjørelse, men, beklager å måtte si det, kråkfoten var for lengst slengt ut da vi ble Orkland. Og nå har vi falt på magen og mistet pusten. Håper vi kommer oss opp på beina igjen.



I flere år har vi vært innbyggere i en kommune hvor vi har satt pris på en flott skole, en god lærertetthet og følelsen av å bli hørt, uavhengige av vedtak fra forskjellige instanser. Det har vært muligheter for hjelp og støtte til de barna som har hatt behovet. Det har vært tid. Slik blir det ikke fremover, og det forventes at vi stilltiende aksepterer det. Engasjerte foreldre, engasjert skole og et engasjert FAU blir indirekte beskyldt for å egge til «grendastrid» i Orkland. Det ble lagt ord som A og B-skoler i munnen vår, at vi tror gamle Orkdal tar pengene våre og at vi krever både i pose og sekk mtp lav arbeidsgiveravgift og bra skole. At vi mener at barn og unge i gamle Orkdal er mindre verdt enn i Agdenes og Meldal.

For å kaste 10 liter isvann over overnevnte antakelser: Nei! Absolutt hvert eneste barn og hver eneste ungdom i Orkland er like mye verdt. For å ikke si Norge. Eller hele verden for den del. Men for all enkelhets skyld holder vi oss noe lokalt.

Det er jo nettopp derfor vi kremter litt høyt nå. Skole er så utrolig viktig, ikke bare mens de er barn og ungdom, men for fremtiden. Et barn, eller en ungdom som opplever å få hjelp, blir hørt og tatt på alvor har større mulighet for å fullføre skolegangen. En ung voksen som tenker tilbake på barn og ungdomstid med glede vil mer sannsynlig bosette seg i Orkland med sin familie, enn den unge voksne som slet seg gjennom ungdomsårene uten å møte noe forståelse, uten å få hjelp til utfordringer. Ordet «strøype» ble sagt under møtet på onsdag. Det er et bilde som forklarer situasjonen godt. Dersom vi som Orkland velger å ikke gi barn og unge den beste forutsetningen for å klare seg i livet, strøyper vi ikke bare deres mulighet i livet, men vi strøyper også muligheten for at Orkland blir en hjemkommune mange velger å flytte tilbake til. Det finnes så mange vonde eksempler på barn og unge som ikke har fått den hjelpen de trenger tidlig nok, at det i seg selv burde være avskrekkende. Det er ikke slik vi vil at det skal bli.



Vi må stå sammen og forent slik at barna våre får den beste forutsetningen. At skolene i Meldal og Agdenes må se at ressurser forsvinner til andre skoler med enda mindre ressurser i en periode kan være forståelig. Men da har vi et håp om at det vil utvikle seg til en harmonisering som bringer samtlige skoler i Orkland opp. Så høyt opp som det overhode er mulig.

Et lite håp ble tent, da ordføreren fikk med seg kommunestyret på å la ressursfordelingsmodellen bli et tema på kommunestyrets budsjettkonferanse i høst.

Igjen, takk til mødre i Agdenes. Det er godt å ikke stå alene. Til mødre, fedre og foresatte i Orkland:
La oss stå sammen om en god skole og ikke mot hverandre i en vond «grendastrid».