Vegdirektøren er tydelig på at det må gjøres tiltak for å få redusert antall ulykker. Politiet og vegdirektoratet kan gjøre noe for at det skal skje, men hovedansvaret ligger hos alle oss som ferdes ute i trafikken. Den mest effektive måte å få ned antall trafikkulykker, er hvis vi alle tar et større ansvar og fokuserer til enhver tid på så høy grad av aktsomhet som mulig. La telefonen ligge, ha hendene på rattet, se på veien og hold fartsgrensene.

foto
Ansv. redaktør Anders Aa. Morken Foto: Silje Asbjørnsen

Vegdirektøren er inne på noe vesentlig når hun sier at disse ulykkene er så mye mer enn tall og statistikk. Ulykkene representerer død og lemlestelse, de representerer en ufattelig sorg for de som blir igjen og må bære tapet av sine kjære.

Alt tyder på at Kjevik var totalt uskyldig i ulykka. Hun var bare på feil sted til feil tid, hvor tragedien ventet rundt svingen. Så skjørt kan livet være. På Svorkmo sitter nå en et helt lokalsamfunn i stor sorg. Tre barn har mistet sin klippe i livet, de har mistet noe så kjært som sin mor. Det gjør vondt for alle og enhver å bare tenke tanken på hvordan de har det.

I smerte, sorg og tragedier finner folk sammen, noe vi har sett flere eksempler på i dette landet den siste uka. Sammen står også et lokalsamfunn på Svorkmo. To av Kjeviks søskenbarn har satt i gang en spleis for å samle inn penger til de etterlatte barna. Responsen er enorm, og er en bekreftelse på at folk bryr seg. Penger vil aldri fylle smerten og tomrommet etter mamma, men kanskje kan denne aksjonen på et tidspunkt bidra til at det i alle fall slippes fram et bitte lite lysglimt mellom de mørke skyene. Det er i alle fall rørende å se hvordan lokalsamfunnet bryr seg og hvordan folk står sammen. Det viser et lokalsamfunn på sitt beste!