Det er «skremmende fascinerende» at våre politikere som har vedtatt lover og forskrifter for å ivareta eldre, samtidig har underfinansiert trygdeoppgjør og kommunetilskudd over mange år.
Over 1 million pensjonister får følgelig ikke en velstandsutvikling og helsehjelp på samme nivå som yrkesaktive. Det er et demokratisk problem.
Forskrift om en verdig eldreomsorg er en juridisk bindende verdighetsgaranti (norsk lov) som skal sikre at kommunene gir de eldre:
En boform som er riktig ut fra behov og tilstand.
Et variert kosthold og tilpasset hjelp ved måltider.
Et mest mulig normalt liv (døgnrytme, frisk luft og personlig hygiene).
Tilbud om samtaler om eksistensielle spørsmål.
Lindrende behandling og en verdig død.
Bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen.
Forsvarlig oppfølging av lege og annet helsepersonell.
Enerom hvis du bor på helseinstitusjon.
Til tross for denne flotte forskriften, svikter ofte kommunenes tilbud til eldre på grunn av stramme budsjetter som en følge av statlig underfinansiering over mange år. Sviktende tilbud går ofte på:
Mat og måltider
Nesten 1 av 3 eldre i institusjon og hjemmeboende er underernærte og har ikke fått utarbeidet en ernæringsplan av sin kommune.
Kvalitetsreformen «Leve hele livet» foreslo at institusjoner skulle ha egne kokker og eget kjøkken for å sikre appetitt og matglede. Men det fulgte dessverre ingen penger med.
Utviklingen synes dessverre å bli flere storkjøkken, som er billigere. To ganger i uken kommer det vakuumpakket, kald mat til mange sykehjem som varmes opp og serveres de eldre.
Hva om vi lot storkjøkken rundt omkring i landet få levere all mat til kantiner på Stortinget, i fylkeskommuner og kommuner? Kald mat vakuumpakket i plast for oppvarming rett før servering. Hvordan tror du reaksjonene fra politikere og byråkrater ville bli?
Helsehjelp
Verdighetsgarantien skal sikre at eldre får forsvarlig oppfølging av lege og annet helsepersonell. Fastlegeordningen er i ferd med å kollapse og det er ukjent hvor mange eldre som mangler fastlege, men tallet er nok høyt.
Hjemmeboende, pleietrengende eldre må derfor ofte overlate til hjemmesykepleien å administrere legemidlene sine.
Det er lite er kjent om hvordan hjemmesykepleien og fastlegene samordner og oppdaterer medisinlister for felles pasienter. Undersøkelser viser:
Manglende samsvar mellom fastlegenes medisinlister og det som var anført på hjemmesykepleiens lister. Avvik oppstår hyppigst for medisiner mot hjerte- og karsykdommer og psykofarmaka.
Mange eldre blir over- og feilmedisinert fordi ingen lege gjør en totalvurdering.
Sammenheng i helsetjenestene
Samhandlingsreformen ble innført i 2009 med intensjon å sikre rett behandling på rett sted til rett tid.
Reformen har blitt løpende underfinansiert og resultert i et slags «Svarte-Per-spill» mellom sykehus og kommunal helseomsorg på hvem som skal ta kostnader.
Resultatet er at mange eldre får en uverdig behandling i forbindelse med- og etter- sykehusopphold:
De skrives ut for tidlig fra sykehus og ofte sent på kveld fordi det «lønner seg».
De blir så sendt rett hjem fordi det ikke finnes sykehjemsplass. En underbemannet hjemmesykepleie skal så følge opp og gjøre en foreskrevet etterbehandling som de ofte mangler utstyr og personell til. Sannsynligheten for svikt i behandling er stor med resultat at pasienten må legges inn igjen på sykehuset.
Nevnte mangler innen ernæring og helsehjelp er både en uetisk, inhuman og uverdig behandling av eldre!
Årsaker til alle nevnte svikter synes over år å være underfinansiering og samtidig økte krav til rapportering med følge økt byråkratisering.
Antall førstelinje helsepersonell blir skjært ned til beinet og de må da «løpe fortere». Resultat: De slutter eller blir utslitt lenge før pensjonsalder og de blir selv tidligere pleietrengende. I tillegg slites pårørende ut og blir pleietrengende lenge før tiden. Dette er en vond sirkel som er vanskelig å bryte, men noe må gjøres på politisk hold.
Kjære politikere, skal ikke dere også bli gamle?!
Dere kan forbedre situasjonen hvis dere virkelig skjønner og virkelig vil!