De som har gått i fjellene rundt Blåheia og Gråurda har sikkert sett den store steinen ved foten av Blåheia, den såkalte Håssobandsteinen. Steinen ligger høyt plassert på en fjellrygg og den kan da umulig ha kommet seg der av seg selv? Så hva er det som har skjedd?
Sagnet forteller at det var to jutuler som ei natt stod på hver sin side av Vuttudalen og krangla. Vuttudalsjutulen stod på en knaus oppom Vuttudalen og Strandajutulen stod på toppen oppom Gransletto ovenfor Selmoen. Begge var veldig sinna og svor eder, galle og forbannelser på hverandre. Til slutt mista Strandajutulen besinnelsen, tok av seg håssobandet, la i en diger stein, og dro til med et kjempekast. Men i det samme han slapp taket så skled han, og steinen suste av gårde og traff lia bak Vuttudalen. Da Vuttudalsjutulen så hva Strandajutulen gjorde, tok han også av seg håssobandet og slengte i veg en stor stein. Strandajutulen ble truffet og sprengt i filler. Etter at Juttudalsjutulen hadde tilintetgjort Strandajutulen, ble han stående vel og lenge for å beundre sitt verk, blid og fornøyd. Men en ting glemte han, nemlig sola. Det led nå så langt på morgenen at sola rant. I det samme ble Vuttudalsjutulen forsteinet og ble til toppen vi i dag kaller Vuttudalsmannen. (Kilde: Turbok 40 turer i gamle Snillfjord)
Ja sånn er historien hvordan Håssobandsteinen kom til Blåheia. Når en da leser i lokalavisen at Statkraft planlegger vindkraft midt i steinkastsonen til trollet, ja da blir en redd for hva som kan skje. Statkraft kan kanskje love mye iskast fra sine vindturbiner, men det er jo ingenting i forhold til steinkast? Tenk om Vuttudalsjutulen igjen skulle våkne og bli sint pga. blinkende lys på Blåheia?