Ofte når utfordringer i dagens fellesskap blir diskutert, er konklusjonen ofte «SÅNN ER DET BARE».

Jeg mener absolutt ikke at vi skal ta på oss gule vester og brenne bildekk hver gang vi er uenig med makta i offentlig sektor, men ser gjerne at vi reagerer med noe annet enn SÅNN ER DET BARE.

De fleste som har levd en stund har opplevd ulogisk, uforståelig ufornuft fra både politikere og administrasjon på et eller flere av våre tre forvaltningsnivå.

På kommunalt nivå er det to «etater» som skiller seg ut med negativ omtale; feiervesenet (brannforebyggende) og renovasjon. Ikke bare på grunn av rigid oppførsel, men det angår oss alle.

I en artikkel i avisa Sør- Trøndelag den 21. mai blir vi orientert om den nye ordningen for kildesortering, mellomlagring (dunkene) og innhenting fra oss ressursleverandørene. Her merket jeg meg passusen om skur (søppelskur). Her blir det logisk nok oppfordret til å ta høyde for å få opp lokket. Jeg bygde mitt skur for over 10 år siden, og tok hensyn til dette. Når nå ReMidt øker størrelsen på dunken med 75% er det ikke lenger mulig. Jeg forventer ikke at ReMidt skal ta hensyn til meg, så jeg tok kontakt med spørsmål om å få en 80 liter i stedet for 140 liter.

På tross av at de påpekte at service var viktig for ReMidt, var dette ikke mulig, da dette var standard.

Dette er interessant, og jeg sjekket litt i min bekjentskapskrets. I Rauma RIR er biodunken 80 liter, 60 liter mindre enn hos oss, og tømmes hver 14. dag. Glass/metall er 140 liter, men tømmes hver 8. uke. Det betyr at i Rauma kan de levere 30 liter mindre matavfall per uke, og kun 17,5 liter glass/metall i forhold til oss med 23 liter per uke.

Derfor, hva er Norsk Standard, og hvor vanskelig er det for ReMidt å bytte ut min dunk? Hva koster det å samarbeide selv om man er et monopolforetak?

SÅNN HAR DET BLITT, FOR AT VI LAR DET SKURE.