Dette sier mye om hvordan Høyre ser på landbruket. Et aktivt landbruk er så viktig for oss alle! Landbruk er matproduksjon, beredskap, bosetting, opprettholdelse av infrastruktur og produksjon av fellesgoder til beste for oss alle.

Rekordforbruk til en smal politikk

Erna Solbergs regjering brukte 436 milliarder direkte fra Oljefondet og inn i budsjettene sine i de seks årene 2013 – 2019.  Disse pengene er borte. De gir ikke lengre avkastning i fondet, de er brukt på såkalt «vekstfremmende skattelettelser» som Høyre kaller det. Jeg kunne ha sagt mye om dette men nøyer meg med å kaller det uansvarlig pengebruk forbeholdt noen få. Handlingsregelen er fulgt men det er en vesentlig ting her som ikke blir nevnt; størrelsen på oljefondet.

Handlingsregelen - heldigvis

Handlngsregelen ble innført i 2001, og da var fondet på 387 milliarder kroner. Nå har fondet vokst og det til et så stort tall at det er nesten umulig å skjønne hvor mye penger det er. Tjue år etter innføringen av handlingsregelen, i 2021, var fondet på enorme 11 000 milliarder kroner. Og det er da størrelsen teller. Avkastningen er det som omfattes av handlingsregelen som nå er på 3%. H og Frp mens de satt i regjering holdt seg innenfor men ingen av de snakket noe om hvor stort oljefondet har blitt. Det er enkelt å skjønne at en får mye mer i rente på en konto med masse penger, enn på en konto med lite penger.

Ny kurs – ny fordeling

Med Ap og Sp i regjering har Norge fått en ny kurs. En ny politikk, med mer rettferdig fordeling og med vekst og utvikling i hele Norge. Mer penger til flere, ikke bare de aller rikeste og til de som bor mest sentralt i det langstrakte landet vårt. Gratis ferjeforbindelser og mer desentralisert utdanning er bare to av mange tiltak som er innført etter at regjeringen Støre tok over. Et historisk høyt jordbruksoppgjør er gjennomført, og før behandling i Stortinget rasles det med sablene i Høyre. Tina Bru advarer mot å bruke penger på «ting som er gøy» og i Nationen kunne vi lese om at Høyre frykter konsekvensene av et rekordhøyt jordbruksoppgjør og synes summene som bøndene får «er enorme».

Landbruket trenger et løft

Et rekordhøyt krav fra landbruket har blitt møtt med et rekordhøyt tilbud fra regjeringa.  Forhandlingene mellom partene har endt med en avtale som både hensyntar akutte kostnadskompensasjoner og virkemidler for framtida. Dette er investeringer som kommer oss alle til gode. Landbruket står for råvareproduksjon til Norges største fastlandsindustri etter oljen og dermed ca 100.000 arbeidsplasser i hele Norge.  Landbruket produserer mat samtidig som beredskapen i hele landet vårt ivaretas ved at det bor folk overalt. Landbruket legger grunnlaget for andre arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Der det er aktive gårdsbruk, er det også ofte en regnskapsfører, en rørlegger, noen snekkere og en butikk eller tre. Dette er servicetilbud som vi andre nyter godt av. Fellesgoder. Jeg er ikke bekymret for pengebruken. Ved å si ja til jordbruksoppgjøret i Stortinget sier vi også ja til å finansiere våre fellesgoder – til beste for oss alle. I tillegg kan det faktisk være ganske gøy å ha god, trygg og norskprodusert mat på bordet.