Koronapandemien gjorde noe med mange av oss. Undersøkelser viser at ensomhet økte på grunn av pandemien. Da er kanskje tiden inne for å invitere med noen inn i fellesskapet vårt?
Terskelen for å oppsøke nye fellesskap kan være høy, og ofte er det oss selv som stopper opp og tenker «Hva har jeg å tilby der og hva tenker ikke de andre når jeg kommer inn døra?».
Her vil jeg bare si at det er mange fellesskap og foreninger som står med åpne armer og som ikke bryr seg noe om hvilken genser du har på deg eller hvordan håret ser ut. For du er den du er, og du skal ikke være en annen.
For at jeg skal ha det godt, trenger jeg å være i relasjon til andre. Jeg trenger å oppleve at min eksistens er en del av noe større enn bare meg. Jeg tror at Gud er i relasjon til oss alle og at han ønsker oss gode liv – vi er hans barn.
Jo eldre jeg har blitt, jo mer har jeg blitt glad for å gjøre andre glad. Det er godt å få gaver og det er minst like godt å gi gaver eller gjøre noe som er til glede og gagn for en annen. Tenk deg: Du har muligheten for, på en eller annen måte, å glede en annen. Og jeg vil påstå at det kan du gjøre uansett hvilken livssituasjon du er i. At du er til stede i en eller annen sammenheng, kan gi deg og andre noe godt. Den danske filosofen og teologen K.E. Løgstrup er kjent for å ha sagt at vi ikke kan møte et annet menneske uten å holde noe av dets liv i våre hender. Vi har et felles ansvar for hverandre, og når man bryr seg om andre er det ansvaret ikke så vanskelig å ta del i.
Dette er en oppmuntring til å bli med i eller fortsette i et fellesskap. Kanskje du også kjenner en du kan invitere med?