De nye læreplanene (LK20) som har blitt innført de siste årene har denne våren for første gang blitt ordentlig testet i stor skala. Det har dukket opp mange skjær i sjøen i løpet av årets eksamensgjennomføring, men vi ønsker å fokusere på de skriftlige, sentralgitte eksamenene i matematikk i videregående skole og spørsmålene vi sitter igjen med i etterkant.
Foreløpig sensur (forhåndssensurrapportene) fra Utdanningsdirektoratet (Udir) viser at flere av eksamenene i matematikk har hatt for høy vanskegrad. Som eksempel kan vi nevne at i matematikkfagene på vg2, 2P, S1 og R1, viser forhåndssensuren at det er henholdsvis om lag 55 %, 60 % og 48 % av eksamenskandidatene som har fått karakteren 1 eller 2. Dette vil endres noe når karaktergrensene justeres, men det viser tydelig at eksamenene har vært krevende for elevene.
I forbindelse med innføringen av LK20 ble det politisk bestemt at matematikkfaget skal ha hovedansvar for opplæring i programmering i skolen. Vi mener det er viktig og riktig at programmering er en del av opplæringen, men vi mener også at valget om å legge dette til matematikkfaget ikke har vært godt nok gjennomtenkt. Kompetansemålene som omhandler programmering er svært uklare, og for flere av matematikkfagene er ikke ordet programmering nevnt i kompetansemålene i det hele tatt. Ingen kompetansemål nevner hvilket programmeringsspråk som skal benyttes i opplæringen, men på eksamen ble elevene bedt om å løse oppgaver i språket Python. Det finnes ingen konkrete mål for hvilket kompetansenivå som forventes av elevene, men på flere eksamener ble elevene prøvd i problemer som krever relativt høy programmeringskompetanse.
For oss ser det ut til at Udir og besluttende politikere ikke har tatt inn over seg mengden arbeid som må til for å lære å programmere. Kodespråkene har en helt egen oppbygging og grammatikk, og det krever mye trening å lære det godt. Programmering er et fantastisk verktøy når man behersker det og kan bidra til økt forståelse i matematikk og realfag. Det krever imidlertid flere måneders arbeid å utvikle en kompetanse som er høy nok til at kodingen kan brukes så effektivt som det forventes på flere av årets matematikkeksamener.
Hvis vi skal ta programmering på alvor kan ikke opplæringen foregå i enkelttimer innimellom prosentregning, derivasjon, GeoGebra og logaritmer. Elevene må få god tid til å øve så mye som det kreves, men timetallet i fagene gir ikke nok tid til både grundig og god opplæring i matematikk og grundig og god opplæring i programmering. For å sette det på spissen: Skal elevene bli gode i prosentregning, økonomi og derivasjon, eller skal de lære å kode godt på et høyt nok nivå? Det er dessverre ikke tid til alt, og det mener vi også de foreløpige resultatene på årets eksamen kan tyde på.
Programmering er et stort fagområde som så langt har fått nokså dårlige vilkår i skolen. Flere før oss har kritisert hvordan prosessen rundt innføringen av programmering har foregått, og vi mener at årets eksamensresultater gir et signal om at det ikke har fungert etter intensjonen. Hvis matematikk og programmering skal få de vilkårene både fagene og elevene fortjener mener vi at følgende må skje:
Programmering må innføres som et eget fag på vg1 studiespesialisering. Dette faget bør også inneholde grunnleggende databehandling som f.eks. filhåndtering og effektiv bruk av verktøy som Word og Excel.
Det må innføres konkrete kompetansemål for hvilken kompetanse elevene forventes å oppnå innenfor programmering, både i programmeringsfaget nevnt over og i andre aktuelle fag (matematikk og realfagene).
For realfagseksjonen ved Orkdal vidaregåande skole