Kortreist natur var lenge trekkplasteret for hyttelivet. Nå er ikke den naturen fullt så kortreist lenger. Naturen minker. År for år. Hvilken verdi har hyttelivet, når selve hyttelivet ødelegger den naturen man oppsøker?

Antall fritidsbygg i Norge har vokst med godt over tyve prosent siste tyve år. Størrelsen på hyttene er også økt. Nyoppførte hytter er nå 102 kvm i snitt. En økning på seks prosent siste tiår. Det er flest nye hytter i Innlandet fylke.

Per nå har vi like mange hytter som om alle innbyggerne i Bergen og Trondheim hadde en hytte hver. Som om ikke det var nok er det satt av areal til enda flere.

Gjeldende planer er på 1479 km2. Det tilsvarer å teppelegge hele Rondane og Femundsmarka nasjonalparker med hytter. Det er det samme som 200 000 fotballbaner. Som enda ikke er bygd!

Denne utviklingen ikke kan fortsette. Både på grunn av naturinngrepene og klimagassutslippene som kommer av selve hyttebyggingen, og det enorme energibehovet som kreves for å holde hyttene varme og i stand. Dette er det liten diskusjon om i dag.

Men hyttenæringen har vært helt sentral for utviklingen i mange regioner de siste tiårene. Anleggsperioden gir vekst og sysselsatte, og hyttefolket skaper aktivitet og økt omsetning når de kommer.

Tanken på å miste hyttebyggingen, er derfor skremmende. Men skal livet etter veksten være noe å hige etter må veksten være bærekraftig. Punktum.

Alternativet til hyttebyggingen trenger ikke være null vekst og kroken på døra for lokalsamfunnene. For der hytter huser kalde, privat eide senger som brukes få dager i året, har hoteller, moteller og utleieenheter varme senger som kan brukes året rundt og skaper varige arbeidsplasser.

Med varme senger kommer varme lokalsamfunn. Flere helårsjobber innen serviceyrker. Renholdere, bartendere. Turguider. Reiselivsbedrifter som ser verdien av å utvikle destinasjonen, også til fordel for de lokale.

Slike varme senger krever også langt mindre areal for samme antall besøkende enn hyttene.

Det er med andre ord en modell som både samler folket på ett sted og lar naturen være i fred, samtidig som de tilrettelegger for vekst. Slik kan naturen forbli kortreist. Vinn vinn, for både lokalsamfunnene og naturen.

Det kan være verdt å se mot alpelandsbyene for inspirasjon. De har nesten utelukkende hoteller og varme senger, med en målretta destinasjonsutvikling som skaper arbeidsplasser og lokalmiljø.

Men med om lag 20 grader i januar er skiturismen til Alpene  snart på hell. Klimaendringene vil sende folk nordover. Men da må vi kunne lokke med urørt natur og attraktive lokalsamfunn.

I kommunevalgåret 2023 bør alle lokalpolitikere se på arealplanene på nytt med naturbrillene på. Gulroten kan være en økonomisk vekst i sky fordi naturen får stå i fred.