De siste dagene har vi nok en gang blitt «teppebombet» av reklame som skal fortelle oss at vi er inne i den svarteste uka i det som fra naturens side allerede er den mørkeste tida av året. De svarte dagene, og selve finalen, black friday, har ett eneste formål: Å få folk til å handle mest mulig, av mer eller mindre gode tilbud.

Black friday som en kommersiell kjøpefest dukket opp på 1950-tallet, i USA. I Norge dukket fenomenet opp for første gang i 2010, og ble raskt adoptert av handelsstanden over hele landet. Virkemidler som unormale åpningstider, billige lokketilbud og «kamp» om varer har virket som planlagt, godt hjulpet av stor medieoppmerksomhet. I ei undersøkelse gjort av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) i 2018, svarte 36 prosent at de hadde handlet på denne dagen. Andelen har neppe blitt mindre denne gang.

Nå skal vi ikke begynne å gå moralisere over folkes handlevaner. Allikevel kan det være på sin plass å tenke seg om to ganger når man denne uka blir bombardert av det ene tilbudet bedre enn det andre. Når fristelsene står i kø og avslag på 50, 60 og 70 prosent lyser imot deg, er det lett å la kortet gå varmt. Det kan lønne seg å ta en sjekk på hva varene kostet før den store handlefesten. For det er et ikke ukjent grep at varene først prises opp i forkant, slik at innsparinga tilsynelatende blir større enn den faktisk er. Og det er vel flere av oss som har falt i fella med å kjøpe ting man egentlig ikke har behov for, bare fordi det tilsynelatende er billig. Det er heller ikke spesielt bærekraftig for miljøet.

Selvfølgelig er det lurt å handle julegaver eller ting man ellers ville ha kjøpt nå, dersom man kan spare penger på det. Det handler først og fremst om å være bevisst på hva man kjøper, og hvorfor, når man lar seg sluse inn i butikker og kjøpesenter denne uka. Sørg for å unngå bakrusen etter kjøpsfesten.

I år er bakteppet dessuten noe annerledes enn mange av oss er vant til. Renteøkninger, høye drivstoffpriser og stigende matvarepriser påvirker økonomien til mange husstander. Pengene rekker rett og slett ikke så langt som tidligere. For noen strekker ikke inntektene til i det hele tatt lenger, og over hele landet fortelles det om stadig økende køer utenfor hos veldedige organisasjoner som driver med matutdeling. Ikke minst har situasjonen blitt vanskelig for de som lever på offentlige stønader. For den som ikke har penger til mat på bordet er black week bare en fjern drøm, og ei uke som er like svart som den forrige - og den neste.