Vi hører fra både regjering og kommune at vi må forberede oss på det grønne skiftet. Det grønne skiftet innebærer at vi i mindre og mindre grad gjør oss avhengige av olje og gass. Batterier for lagring av variabel energitilgang vil det bli økende etterspørsel på kort og lang sikt. Ideen om å bygge en batterifabrikk i Orkland er god, men utfordringen for alle produsenter av er å levere kvalitet til markedet og samtidig tjene penger. Vi snakker om et verdensmarked der Kina, USA og Sør-Korea er de største aktørene.
Hva har vi i Orkland å stille opp med i denne konkurransen? En lett tilgjengelig tomt på Grønøra, kanskje billig kraft og tilgang på råstoffet silisium, men der stopper det. Skal en batterifabrikk ha noenlunde sjanse til å overleve den tøffe konkurransen på verdensmarkedet, må den i alle fall ha nær tilgang på det beste av infrastruktur som Orkanger havn og veier med kapasitet. Dette var Orkla Grube-Aktiebolag smertelig klar over for 115 år siden da Chr. Salvesen & Chr. Thams's Communications Aktieselskab åpnet elektrisk drift av Thamshavnbanen i 1908.
Dagens produksjon av rørledninger til gass og oljeindustrien vil med tiden se sitt endelikt. Arealet som i dag brukes til sammensetting av gass og oljerørledninger er mer enn stort nok til å huse en batterifabrikk. Arealet er større enn det Freyr, Norges største batterifabrikk, har i Mo i Rana. Om det er nok kapital til å reise en batterifabrikk i Ustmarka, bør det være nok kapital til å kjøpe ut Technip FMC og gi de ansatte et nytt levebrød.
Om det viser seg at det ikke er interesse eller kapital nok til å frigjøre tomten på Grønøra, kommer regnestykket med industritomten i Ustmarka enda dårligere ut. Tar vi i betraktning miljø-ødeleggelsene, mangel på infrastruktur og transportkostnadene er batterifabrikk kanskje bare et agn utbyggeren har lagt ut?