MODIG – KLOK – NÆR
Merk NÆR! Vi håper politikerne i Orkland viser respekt for slagordet for kommunen vår når de skal behandle budsjettet for 2024.
Kommunedirektøren har kommet med forslag til innsparinger på 16-17 millioner for 2024. Her ønsker hun å endre på strukturer framfor å fortsette med «ostehøvelprinsippet».
Det innebærer at strukturendringene i forslaget går svært hardt utover utkantene i Orkland, og da spesielt gamle Snillfjord og gamle Agdenes. Tanken er at det er våre barn og unge og de eldre i ytre deler av Orkland skal «betale» for å redde kommuneøkonomien for neste år. Slik kan det i alle fall tolkes.
Forslaget inneholder nedlegging av både Lysheim skole i Ytre Agdenes og Aa ungdomsskole på Krokstadøra, samt sykehjemsdelen på Snillfjord omsorgssenter, og med dette går også kjøkkenet på omsorgssenteret i dragsuget. I tillegg foreslås det å avvikle kommunehuset på Krokstadøra.
Vi har stor forståelse for avmakta foreldre (og besteforeldre) til de yngste skolebarna i Ytre Agdenes føler, men vi vil i dette innlegget konsentrere oss om Snillfjorddelen av kommunen.
Orkland opererer med et rammebudsjett. Dermed er det vanskelig å vite hva som egentlig skjuler seg i disse sekkepostene. Men vi veit at i inntektsposten eiendomsskatt ligger det budsjettert inntekter fra vindkraftverket på Geitfjellet med 15,3 mill, samt 7,2 mill fra havbruk (med omtrent lik andel fra oppdrett i gamle Snillfjord og gamle Agdenes). I tillegg får Orkland kommune ekstra overføringer fra staten, Småkommunetilskudd, som gis i 15 år etter kommunereformen. Dette var på 5,7 mill kr i 2023 for Snillfjorddelen. Dette er tall som ikke er synlige i budsjettet. Totalt utgjør vindkraft, havbruk og småkommunetillegget ca. 25 mill kr pr. år fra vår del av kommunen.
Innsparinger foreslått i Snillfjord er totalt ca. 6 mill. Dette utgjør 1/3 av de totale innsparingene som er foreslått i budsjettet. At vi må ta så stor del av de 16-17 mill er derfor helt uforståelig for oss.
Våre spørsmål:
Vil du som politiker ha levende bygdesamfunn i hele Orkland?
Hva vil i tilfelle du som politiker gjøre for å stimulere til det?
Tjenesteutredningene ble lagt fram for et helt nytt kommunestyre på strategisamlinga på Brekstad den 17. oktober. Der fikk kommunestyrerepresentantene ikke anledning til å stille spørsmål til administrasjonen. Så ble forslaget til budsjett, med grunnlag i disse omfattende dokumentene, lagt fram en knapp måned senere.
Mange av oss som blir rammet av innsparingsforslagene har behov for å møte dere politikere og gi dere et utvidet kunnskapsgrunnlag, kunnskap fra brukerne av tjenestene som foreslås fjernet. Dette blir det ikke tid til, fordi hele prosessen skal gå så fort. Vi mener dette er betenkelig og oppleves som en overkjøring av lokalsamfunn og dere politikere. Forslagene er dramatiske for oss det gjelder, og vi vil belyse noen her:
Avvikling av ungdomsskoledrift på Aa skole og stenging av gammelskolebygget (barneskolen). Overføring av ungdomstrinnet til Grøtte skole:
Kommunedirektøren nevner en rekke faktorer som mangel på variasjon i valgfagstilbud, mangel på venner, mangel på fagkompetanse, mangel på deltakelse i utviklingsarbeid sammen med andre kolleger i kommunen fordi lærerstaben er for liten til at de kan komme fra. En mangelliste som foreldre og vi som kjenner skolen syns gir et helt feil bilde av skolen vår. En skole med elever med en så god gjennomføringsprosent i videregående skole at den har vakt oppsikt hos utdanningsdirektøren i fylkeskommunen. Men det er ikke et forhold som var verdt å nevne i tjenesteutredningen eller kommunens Utenforskapsprogram. Vi bare undres!
Elevene har kanskje ikke mange medelever i samme alder, men de har et fellesskap på tvers av alder som kan være en viktig verdi å ta med seg videre i livet?
Skolen har veldig gode fasiliteter til undervisning i kunst og håndverk for hele løpet 1-10 lokalisert til barneskolebygget. Hvis dette bygget avskrives, slik forslaget lyder, vil kvaliteten på denne undervisningen tape. Men det skal visst ikke bety så mye? Dette er bare eksempel på forhold som ikke er belyst til skolens fordel.
I dag bruker skolebussen 55 min fra Hafsmo i Tannvika til Krokstadøra. I tillegg kommer turen fra Krokstadøra til Grøtte hvis ungdomstrinnet flyttes dit. Fra Moldtua blir avstanden og tiden lik dette. Her sier kommunedirektøren at de ville prøve å tilpasse skyss, men avstandene er uansett like lange!
Våre spørsmål:
Er skoleskyss på over 60 km og kanskje 2 timer hver veg en forsvarlig reisevei for våre barn?
Er skole på Grøtte et akseptabelt tilbud for unge som bor i Tannvika, Fenes eller Moldtua?
Hva skjer med det flotte kunst- og håndverksrommet «Smia» i kjelleren på barneskolen?
Hva skjer med ungdomsklubben og sfo-rommet i gammelbygget?
Hva koster det å endre ungdomsskolebygget så det blir tilpasset barneskoledrift?
Nedlegging av sykehjemsplassene (8 plasser) på SOS (Snillfjord omsorgssenter.)
Nedlegging begrunnes med mangel på fagkompetanse og mangel på søkere til stillinger, og sjølsagt økonomi. Arbeidsgiveravgifta er ca. 50000 kr lavere pr. årsverk i Snillfjord enn i Orkdal (henholdsvis 6,4% og 14,1%). Pendlere til Snillfjord må betale kr. 74 for hver passering av bommen ved Våvatnet, kr 148 t/r (rabattert kr 118). Dette er absolutt ikke noe fortrinn i rekrutteringsarbeidet og gir ikke likeverdighet i kommunen. Vi tror kommunen har mye å gå på i anstrengelse for å skaffe fagfolk til SOS, selv om vi vet det er rekrutteringsutfordringer innenfor helse nasjonalt.
Våre spørsmål:
Hvilke virkemidler bør kommunen bruke for å rekruttere fagfolk til SOS på Krokstadøra?
Kan du som politiker medvirke til at besparelsen i arbeidsgiveravgift brukes til et rekrutteringstiltak som i alle fall kompenserer for bomavgiften?
Vi må huske at de som er eldre beboere på sykehjem gjerne har eldre pårørende som vil besøke dem. For å komme fra Snillfjord til Meldal eller Lensvik på besøk, er man avhengig av egen bil eller drosje eller privatskyss. I dag bor oftest barn langt unna foreldre, og det blir vanskelig å stille opp jevnlig. Og noen garanti for at eldre fra Snillfjord skal komme på sykehjem i Orkdal er det vel vanskelig å gi?
De som bor i omsorgsboligene flyttet dit i visshet og trygghet om at det var heldøgns omsorg tilgjengelig. Er de blitt lurt, dersom sykehjemsdelen legges ned?
Våre spørsmål:
Er dette god eldreomsorg?
Er det noen gang tenkt at eldre fra andre deler av Orkland kan få plass og kanskje trives på Snillfjord omsorgssenter?
Det flotte sykehjemmet som står der med super beliggenhet og fine rom, hva skal dette brukes til i framtida?
Kommunedirektøren foreslår sjølbetjent folkebibliotek på SOS. Biblioteket fungerer i dag både som folkebibliotek og skolebibliotek, og skolebibliotek er lovpålagt. Det må derfor ligge nær skolen. Er det flere av forslagene som er dårlig gjennomtenkt?
Nedlegging av kjøkkenet på SOS.
Kjøkkenet er også forslått lagt ned. Mange av de som bor i omsorgsboligene har maten sin fra kjøkkenet på sykehjemmet, samt at flere hjemmeboende tar middag herfra. I tillegg er det også snakk om arbeidsplasser, både på sykehjemsdelen og på kjøkkenet. Mange har arbeidsplassen sin her, og ønsker fortsatt å jobbe her!
Våre spørsmål:
Hvor mye spares på dette?
Hva blir kostnaden med å kjøre ut mat hver dag fra Orkdal til de som trenger tjenesten?
Og plastpakket mat 365 dager i året, gir det en verdig alderdom? Fortjener våre eldre dette?
Er det bærekraftig miljømessig?
Andre tjenester
Servicekontoret legges ned, fordi det ifølge kommunedirektøren bare var et par fysiske besøk i uka. Men samtidig argumenterer kommunedirektøren med at de fleste henvendelsene skjer digitalt. I sammenslåingsprosessen av kommunene ble det sagt at det skulle være lys i alle kommunehusene, og at enkelte funksjoner kunne flyttes ut fra Orkanger.
Våre spørsmål:
Hvilke funksjoner er flyttet til Krokstadøra?
Helsestasjon er bemannet en gang i uka. Hvor skal de gjøre av seg hvis kommunehuset stenges?
Dette budsjettet og strukturendringene er en hasteprosess. Bør det ikke brukes mer tid på en strukturdebatt, så vi slipper tiltak som rammer innbyggerne så ulikt? Da kan det komme opp gode ideer, både til å rekruttere fagfolk og øke bosetting i ytterkantene av kommunen. Det må ikke bare være i festtaler man sier at hele Orkland skal tas i bruk. Administrasjonen har brukt tid på dette, men da burde også politikerne fått mer tid. Disse forslagene burde også ligget ute til høring, så innbyggerne kunne kommet med sine synspunkt.
Våre spørsmål:
Er det ikke en ide å utsette strukturendringene, slik at innbyggerne kan involveres og kanskje finne andre løsninger?
Skolekretsgrensene er en sak som skal opp til drøfting. Bør en ikke da ha litt is i magen og vente med strukturendringer på skolesektoren?
Når vi nevner bommen ved Våvatnet i overskriften er vi fullt klar over at dette er fylkeskommunens eiendom. Men det er opp til kommunen å kompensere for de ulempene denne påfører innbyggerne i kommunen og arbeidstakere som pendler til Snillfjord.
Vårt avsluttende spørsmål som faller litt utenfor dette budsjettet, men som du får svare befolkningen direkte på:
Hva vil du som politiker gjøre med denne ekstrabelastningen (bommen) som bare faller på Snillfjorddelen i den nye kommunen?
Vi ønsker at dere politikere kan ta med noe av dette i deres spørsmål til spørretimen i kommunestyremøtet den 28.11.23.
Så inviterer vi ordfører, varaordfører og gruppelederne fra alle partiene til debattmøte på Aa skole onsdag 6. desember klokka 19. Selv om formannskapet da har vedtatt sin innstilling til budsjett får vi høre partienes begrunnelse for sine standpunkt, og folket får stille spørsmål. Og det er kommunestyret som vedtar det endelige budsjettet 19. desember.
Snillfjord grendelag v/Åge Røe, leder