Frps listetopp i Oslo, Lars Petter Solås, ble søndag fratatt medlemskapet i partiet. Årsaken var en episode under et nachspiel på partiets landsmøte i slutten av april. Ifølge flere medier skal Solås under nachspielet blant annet tatt en journalist i skrittet, truet og tatt kvelertak på andre. Assisterende generalsekretær i Frp, Helge Fossum, sier til VG at partiet ikke aksepterer slik atferd, mens partileder Sylvi Listhaug sier til avisen at det er nulltoleranse for slik atferd i partiet og at tilliten til Solås er borte gjennom atferdene han har vist.
Det er bra at partiet reagerer såpass kraftig på det som har skjedd. Når det er sagt, så skulle det egentlig bare mangle om ikke partiet kastet ham på hodet ut gjennom partidøra. Selv opplyser Solås på Facebook at han beklager det som har skjedd, og at episoden på landsmøtet er som et stort hull for ham, som følge av at han hadde drukket for mye og mistet kontrollen. Han legger til at oppførselen som han har fått beskrevet, er fullstendig uakseptabel.
Dessverre er ikke dette første gangen noe sånt skjer med en profilert politiker. Og fellesnevneren er alkohol. Når Solås, ordførerkandidat til Norges hovedstad, må støtte seg på andres forklaringer for å få vite hvordan han har oppført seg, så er det rett og slett bekymringsfullt. Det mest bekymringsfulle er at profilerte politikere har så dårlig dømmekraft at de drikker seg så fulle at de ikke husker noe som helst. Og det er ikke bare i forhold til alkohol at det er grunn til å stille spørsmål om dømmekrafta til en del politikere. De siste årene har det vært flere «uheldige» episoder med sentrale politikere både i forhold til alkohol, me too, samt evnen til å bruke kalkulatoren når det kommer både til reiseregninger og pendlerboliger.
Kun én politiker ønsket å behandle sak om skjenkebevilling
Politikere lever av tillit og troverdighet. Alle disse historiene er med på å undergrave tilliten til landets elite, som blant annet har som oppgave å sørge for lover og regler som alle andre må forholde seg til. Konsekvensen kan bli at «vanlige folk», som politikere ynder å kalle alle andre enn seg selv, gir blaffen i de lovene og reglene som skal sørge for god helse i demokratiet og velferdssamfunnet vi lever i. Nesten enda verre blir det hvis det går så langt at folket, altså velgerne, ikke lenger bryr seg om hvorvidt de som styrer landet bryter reglene. Kan det skje? Ja, faktisk. Det er bare å se til USA og Donald Trump, som fortsatt seiler opp som den heteste presidentkandidaten foran valget, til tross for en haug med tiltaler og dommer.
En ting til; hva gjør en haug med journalister på et politisk nachspiel?