Å miste noen som står en nær, er utrolig tungt. Det vet alle som har vært i en slik situasjon. Det man trenger er ro til å sørge, til å la ting synke inn, og til å håndtere det som har skjedd på en måte som er best for den enkelte. Det man ikke trenger, er å måtte forholde seg til folks nysgjerrighet, og ryktespredning i lokalsamfunnet.

Det er en tøff historie Julia Sivertsen (25) forteller i lørdagens ST. Hun var bare 18 år gammel da mamma Lena døde brått. Ungjenta måtte utføre hjerte- og lungeredning på sin egen mor, men livet sto dessverre ikke til å redde. Tapet var tungt å håndtere for hele familien. Ryktene som spredte seg i lokalmiljøet ble ei ekstra påkjenning på toppen av alt annet.

Julia forteller om folk som samlet seg utenfor huset, og om Luftambulansen som måtte lande et stykke unna på grunn av folkemengden. «Alle folkene utenfor huset vårt som trodde de så en episode av Grey’s Anatomy. De viste virkelig ingen respekt,» skrev hun i et sterkt Facebook-innlegg et par måneder etter at hun mistet sin mor. Sorgen var ennå fersk. I tillegg måtte familien forholde seg til ryktene som spredte seg rundt hvorfor moren døde. I virkeligheten var dødsårsaken noe så «vanlig» som hjertestans. De mange ryktene førte til at det ble nevnt spesielt under begravelsen.

Det er utrolig trist når folks nysgjerrighet blir ei ekstra belastning for familier som mister sine nære og kjære, og når bygdasladderen vil ha det til at et uventet dødsfall må ha en langt mer dramatisk årsak enn det som er realiteten. Dette er en oppførsel som ikke er et lokalsamfunn verdig.

Små bygdesamfunn med tette nabolag, der alle kjenner alle, bør i stedet ha de beste forutsetninger for å være et ekstra sikkerhetsnett når tragedien rammer.

Et brått dødsfall kommer like uventet på de nærmeste, som kan ha problemer med å ta inn over seg det som har skjedd. Kanskje har de selv mange ubesvarte spørsmål å forholde seg til. Da bør de ikke i tillegg bli belastet med alle andres spekulasjoner. Mennesker i sorg er forskjellige. Noen trenger nærhet og støtte, andre vil være i fred mens de håndterer situasjonen på sitt vis. Men ingen trenger å bli utsatt for rykter og folkesnakk på toppen av alt det vonde.

Julia håper at «bygdadyret» vil holde seg unna hvis noen opplever det samme som henne. «Blålys utenfor husveggen hos naboen skal ikke være underholdning,» sier hun. For blålys i nabolaget er ingen spennende TV-serie vi må få med oss. Det handler om livene til virkelige mennesker.