Derfor mener Norsk Industriutvikling (NI) sin konsulent at folkehelsa samlet blir bedre med gigantfabrikken. De fleste barn og unge får angivelig også en bedre oppvekst.
Problemet er at nettopp Orkanger og Råbygda/Gjølme allerede er overbelastet med tungtrafikk og støy. Sentrumsområdet lider i tillegg under elendig tilrettelegging for barn, eldre og andre myke trafikanter. Kommunens saksbehandler kaller den batterivennlige rapporten for «synsing» som like gjerne kunne konkludert med at vi får dårligere bomiljø og folkehelse.
Et stort politisk ansvar
Etter høstens valg skal partiene i Orkland bestemme hvordan NI får bygge ut Eiktyr industripark, og hvordan lokalsamfunnet kan ta imot inntil 2000 nye arbeidsplasser. Det er et kolossalt ansvar. Småbylista (Småbypartiet fra valget) vil bruke kunnskap og sunn, kritisk sans som ellers. Her er kort om fire av mange tema folk bør tenke over:
1. Trafikk og støy
De foreløpige utredningene beskriver stor økning i trafikken på et veinett som ikke er rustet for vekst. Verst blir det der det er verst fra før, bla på Grønøra som er skolevei mellom Råbygda/Gjølme og Orkanger. Ap/Sp har sagt nei til å gjennomføre selv enkle tiltak for å trygge en farlig trasé. Det må tenkes nytt, radikalt og kostbart hvis myke trafikanter skal ferdes over Grønøra i framtida. Ved siden av trafikken er særlig Gjølme-området og Nerøra utsatt for en rekke andre støykilder. Kommuneoverlegen var nylig på befaring på oppdrag fra Råbygda Vel. Rapporten peker på at den samlede belastninga er stor. Allskogs flishoggeri, en av støykildene, har for øvrig drevet uten formell godkjenning fra kommunen siden 2007.
2. Tidspress
Ved utbygginga av Norsk Kylling ofret det politiske flertallet hensynet til skolebarna for å unngå forsinkelser. Nå kan tidspresset bli enda større. NI har som mål å starte utbygging i 2024, og de vil bruke dagens Ustjårvei (!), ifølge en fagrapport fra Rambøll. Orkland kommune krever ny vei til Ustjåren først, men det tar lenger tid. Så får vi se om flertallet bøyer av hvis det blir satt hardt mot hardt.
3. Nedbygging av myr
Det 6600 dekar store området i Ustmarka består av 1100 dekar myr. Det overordnede planforslaget tyder på at mye av denne myra må bygges ned. Den er karbonlager. NIs konsulent innen naturmangfold anbefaler å unngå tap av myr, men du kommer ikke utenom. Det leder til et komplisert spørsmål:
4. Hvor «grønn» blir Eiktyr?
Tap av karbonlager og natur sammen med andre ulemper må veies opp mot gevinsten ved å bygge ut industri som reduserer utslipp. For å gå i pluss er det avgjørende hva som kommer på området. Er batteriproduksjon «grønt» nok? Hva med datalager, som også er nevnt som en mulighet i saksutredninga? Og kan Orkland kommune hindre at den private eieren leier/selger til produksjon av feks kryptovaluta? Foreløpig virker det høyst uklart om kommunen har lov til å detaljstyre type virksomhet.