Adopsjonsskandalen

«Er jeg den gutten jeg alltid har trodd at jeg er, eller er jeg en helt annen?» Ordene er Mikael Jacomes. Han vet ikke, men har stor grunn til å tro at han er et av barna som på slutten av 1980-tallet ble stjålet fra familiene sine i Ecuador, og adoptert til Europa. 13 av barna kom til Norge.

Skandalen ble avdekket i 1989. Fem personer ble arrestert, mistenkt for å ha stjålet barn og formidlet dem videre for adopsjon. Ei mor i Ecuador melder datteren sin savnet. Hun politianmelder bortføringen, og vil ha datteren tilbake. Jenta - Camilla - er blitt adoptert til en familie i Norge, og norske myndigheter involverer seg sammen med Adopsjonsforum for å løse saken. Diplomati og penger blir ingredienser i en hemmelig prosess som skal sikre at jenta forblir i Norge.

Etter hvert blir flere av barna som ble adoptert til Norge i samme periode klar over medieoppslagene om kidnappede barn og adopsjonsskandalen. Lignende historier avdekkes. Saken ble nylig tatt opp på TV2, i programmet «Norge bak fasaden», og av VG i en større artikkelserie om de ulovlige adopsjonene. Mye tyder på at saken har et langt større omfang enn det som kom fram i 1989. Konsekvensene er det først og fremst de adopterte barna, som i dag er voksne kvinner og menn, som kjenner på kroppen.

Så hva visste myndighetene om det som hadde skjedd? Ifølge VGs avsløringer ble sentrale myndigheter tidlig involvert. Allikevel ble det ikke gjort noe for å finne ut om flere av de adopterte barna urettmessig var tatt fra sine familier. Tida skulle heller skjule sporene. Barne- og familieminister Kjersti Toppe har nå varslet at hun vil granske Ecuador-sakene. Et eksternt utvalg skal undersøke adopsjoner til Norge fra utlandet så langt tilbake som 1970-tallet. Statsråden har også uttalt er det skal være en prioritet å hjelpe barna som kom til Norge fra Ecuador i 1988 med å komme til bunns i livshistorien sin.

Det vil i så fall være på høy tid. Myndighetene har i årenes løp tilsynelatende gjort lite og ingenting for å finne ut om adopsjonsskandalen omfattet flere barn i Norge.

«Jeg trodde saken min var grei,» sier Mikael i dagens ST. Det var den ikke. Blant annet har han funnet dokumenter der han står med et annet navn enn det han til nå har levd med.

Det er en historie så sterk at den er vanskelig å fatte. Spørsmålene er mange, og jakten på flere svar er igang. Myndighetene må ta ansvar, og bistå i den prosessen. Også med økonomisk, som ei erstatning for for den eventuelle uretten som er begått.