Vi starter 2024 slik vi tidligere har stevnet i Orkland. Nå skal tre mennesker med ulike behov flyttes på, de selv og deres pårørende er ikke blitt involvert på en god måte. Beslutninger om deres bo- og livssituasjon har kommunen tatt uten involvering. Noen som har lest bøker og sikkert tatt en grad har bestemt at det er best for dem å bo i større felleskap, med mindre muligheter til privatliv og det å trekke seg tilbake, samtidig fratatt dem muligheten til å velge selv.
Har da de som bestemmer dette nok kunnskap om mennesker, nok kunnskap til å fortelle hva som er best for den enkelte? For meg så synes det som at det er tall som er den store greia. Ikke alle av oss er sosialt anlagt, ikke alle liker å ha andre tett på, og dersom de skal ha folk tett på vil de gjerne bestemme hvem, selv. Uansett funksjonsgrad vil vi ha rett til å bestemme hvor og med hvem vi skal bo, dele kjøkken og stue med. Men i Orkland har vi da ansatte og politikere som tenker at de vet best.
Jeg er opprørt og trist fordi brukere av ulike tjenester og pårørende igjen og igjen må kjempe mot systemet. Jeg er forbannet fordi jeg ikke ser at det er tatt lærdom av flyttingen som pågikk i fra Rundhaugen, jeg tenkte at de nå hadde vurdert og endret på sin praksis, slik jeg fikk inntrykk av at de skulle, men nei.
Til politikerne vil jeg si at nå må dere begynne å lytte til, og faktisk planlegge for, at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne leve gode liv, med mulighet til medbestemmelse for hvor de skal kunne leve. At de kan få bo der de føler tilhørighet, der de føler seg inkludert og tatt med. Ikke bare tenke nærhet til legekontor, ikke sikkert de er mer syke enn hva du er.
Politikerne må kreve god nok informasjon og sette seg godt inn i hva som er konsekvens av vedtak de gjør, og om de konsekvensene er i samsvar med det samfunnet ønsker og trenger.