Jane Austen skrev for mer enn 200 år siden romanen «Pride and Prejudice». Temaet er kjærlighet, naturligvis, i god britisk tradisjon – Jane Austen var svært påvirket av Shakespeare, blant andre. Men når temaet er kjærlighet, må litteraturen ha en motkraft. Hos Austen er denne motkraften ofte  samfunnets fordommer.

Til helga skal vi feire OrklandsPride. Hva har så en britisk kvinne som levde på 1700- og 1800-tallet å gjøre med vår moderne feiring av frihet til å elske den man vil? Jo, nettopp dette; ethvert menneskes rett til å elske den man elsker, til å leve sitt liv som man vil, til stolt å heve seg over samfunnets og enkeltmenneskers fordommer.

Norge et av de siste land i Vest-Europa

Her i Norge og Orkland feirer vi ekstra nettopp i år, når det er 50 år siden den såkalte «homoparagrafen» ble fjernet fra lovverket vårt – så seint som i 1972, tenk det! Før dette viktige politiske og menneskelige tidevannsskillet var det straffbart for menn å ha seksuelt samkvem med menn.

«Paragraf 213 var den paragrafen i den norske straffelova som kriminaliserte seksuelle handlingar mellom menn. Noreg var eitt av dei siste landa i Vest-Europa som avskaffa lovforbod mot sex mellom menn. Avkriminaliseringa kom som resultate av ein lang prosess der både skjerpingar og avskaffing var blitt diskutert. Fjerninga av paragrafen som kriminaliserte sex mellom menn samt av paragrafen som kriminaliserte sambuarskap utanfor ekteskap mellom personar av ulikt kjønn (paragraf 379), signaliserte ein ny periode i Noreg si rettslege regulering av samliv og seksualitet,» står det i Store Norske Leksikon.

Ja, Norge var en motstrebende etterdilter når det gjaldt å avskaffe paragraf 213, og da dette endelig ble vedtatt i Lagtinget i april 1972, var det venstresida i norsk politikk som gikk foran. Under avstemningen snudde Høyre i siste øyeblikk og stemte for avskaffelse. KrF ble dermed stående alene igjen.

Den såkalte «homoparagrafen» var historie. Men: Sjøl om loven mot homosex hadde vært sovende lenge og få ble dømt etter paragraf 213, ble homofile menn både jaget og arrestert av politiet. Forbudet gjorde store skader, og tankegodset bak forbudet er fortsatt forankret i en del miljøer den dag i dag.

Forslagsstiller Arne Kielland var stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag fra 1969. Som medlem av justiskomiteen var han særlig opptatt av avkriminaliseringen av mannlig homofili. Han fremmet en interpellasjon om opphevelse av lovparagrafen i 1970, og fikk gjennomslag to år senere. Kielland var saksordfører for denne saken som var en naturlig avslutning av et sterkt engasjement for det han kalte «denne skampletten i straffeloven».

(Arne Kielland forlot for øvrig Arbeiderpartiet etter folkeavstemningen om EF i 1972, og meldte overgang til Sosialistisk Folkeparti 25. september 1972, samme dag som folkeavstemningen ble avholdt. Tidspunktet var ikke tilfeldig valgt. Han ville vise at utfallet av avstemningen ikke hadde betydning for skiftet. Han ble gjenvalgt til Stortinget for Sosialistisk Venstreparti i Telemark i 1973.)

«Rette ektefolk å være»

I 1993 kom partnerskapsloven, en lov som ga to personer av samme kjønn rett til å registrere partnerskap. Så endelig; i 2008 ble ekteskapslovgivningen kjønnsnøytral og personer av samme kjønn kunne dermed bli ektefolk. Norge var for øvrig foran både Sverige (2009) og Danmark (2012) med den nye ekteskapsloven.

I dag kan likekjønnede også gifte seg i kirken, men dette skjedde ikke uten sverdslag. 30. januar 2017 fattet kirkemøtet i Trondheim et historisk vedtak. «Fra 1. februar kan homofile og lesbiske gifte seg i kirken med egen vigselsliturgi tilpasset likekjønnede» lød dette vedtaket som ble gjort etter opprivende uenighet i kirken i mange år.

Så kjære alle skeive - og alle oss andre, ikke minst: Det er vektige grunner til å feire i dette jubileumsåret, feire det kanskje viktigste politiske vedtak for skeive i landet vårt: Avskaffelsen av «homoparagrafen», paragraf 213. Alle likestillingsvedtak gjort etter dette har vært naturlige følger av stortingsvedtaket i 1972. Motstand har det vært, men tidevannsbølgen fra 1972 har malt motstanden i stykker, litt etter litt.

La oss feire OrklandsPride med dette i tankene, og la oss huske det som skjedde i Oslo i juni, da to mennesker ble drept og mange skadet mens de feiret nettopp 50-årsjubileet for det viktige lovvedtaket.

Fordommer fordummer. Derfor trenger vi arrangementer som OrklandsPride!