I dag er jeg egentlig seriøst forbanna. Det bruker jeg ikke å være, i hvert fall ikke lenge i gangen.

I løpet av den perioden vi har gått gjennom så har vi med jevne mellomrom fått høre at nordmenn aldri har hatt sjansen til å spare mer enn under pandemien. Manglende anledning til dyre utenlandsturer har særlig blitt trukket fram som veldig viktig. Samtidig har det blitt betydelig dyrere å leve her i landet. Strøm og drivstoff er to håndfaste eksempler på det. Og ikke kom med den at det er billigere strøm her enn i mange andre sammenlignbare land. Jeg forholder meg til Norge.

Jeg er nitti prosent sikker på at myndighetene ser sin sjanse til å hente inn en del av privates innsparinger gjennom å øke prisene. At de spekulerer i folks private økonomi og tenker: «Nå har de råd til økning her og økning der».

Skjønner du?

Men, utfordringa for veldig mange er bare den at de ikke har fått økt kjøpekraft. Minstepensjonister, uføretrygdede og andre med begrensa inntekt må ta byrden, mens de fleste (som har god råd fra før) ikke merker noe til prisøkningene. De som har minst hadde uansett ikke hatt råd til dyre utenlandsferier.

For de jeg snakker om er det kun en ekstra stein til byrden, og kilde til enda større bekymringer som jeg mener de burde ha sluppet. De som har lite fra før får enda mindre. Det synes jeg er direkte ufint, uetisk og faktisk kvalmt tenkt og utført av de bevilgende myndigheter.

Det underbygger i hvert fall utviklinga som viser at det blir stadig større gap mellom fattig og rik.

Så Støre, Vedum & co; jeg har en klokkeklar beskjed til dere:

De uttalelsene og lovnadene dere kom med før valget om at det «var den vanlige manns tur» og at dere ville gå inn for å redusere forskjellene - de kan dere printe ut og stappe de så langt oppi der sola aldri skinner at det virkelig kjennes.

Hadde jeg visst det jeg vet i dag så hadde jeg aldri stemt som jeg gjorde. Og det kan jeg love dere; det skjer ikke igjen. For makan til svik mot velgerne har vi dessverre aldri sett i moderne tid.

Bare kritiser meg til dere blir lilla i trynet og det smeller for alle kroppens hulrom. Det preller av som vatnet på gåsa. Eller dieselen på høna, om dere vil.

Jeg har ikke i mitt 57-årige liv opplevd maken til hån mot en stor, og økende, del av Norges befolkning. Nå må jeg gi meg før jeg skriver ting som gjør at jeg blir ekskludert fra dette mediet. For én ting kan jeg love; jeg har bare så vidt begynt. Men, politikere og regjering her i landet er tydeligvis uangripelige.

Og vi er ett av få land i verden som lar sånt skje uten at det blir kjempebråk. Likegyldighet er vårt lands og vår tids desidert største fiende. Det er skummelt.

Amen, og takk for meg Og du? Lag deg en best mulig dag. Jeg for min del skal trakte meg kaffe, steike vafler og være lyn hakkende forbanna enda ei stund. Skal si fra når det er trygt å ringe på.

Hilsen Ola Halsen

(innlegget ble først publisert på Halsens facebook-profil, og er gjengitt i avisa med Halsens tillatelse)