Vi ønsket å flytte til et sted som var både by- og naturnært med gode oppvekstsvilkår, og mange fritidsaktiviteter å velge i for både små og store. Vi vurderte flere tettsteder i Trondheimsregionen, men valgte til slutt Orkanger som fremsto aller mest attraktivt.

Da ungene var små bekreftet vi stadig fornøyd det valget, både overfor oss selv og til bekjente som vurderte å flytte ut av storbyen. Orkanger var en trygg og lun småby, naturen tett på, fantastiske Rianmyra barnehage, mange jobbmuligheter og idylliske Gammelosen med flotte badefasiliteter. Vi sendte stadig link til nettstedet «kom til Orkanger», og jobb- og boligannonser til våre venner.

Det har vi slutta med. Nå sier vi «IKKE kom til Orkanger». For Orkanger med litt større barn / ungdom er rett og slett et høl. Orkanger har blitt en kommunal salderingspost. Bedriftene som ligger her, og vi som bor her bringer nok budsjettet i balanse for storkommunen, men vi må klare oss med skalkene.

Det har vært skrevet mye om skolene på Orkanger i det siste, og her er det bare å signere. De er en skam. Både når det gjelder areal pr elev, inneklima, brannsikring, voksenressurser pr elev og læringsmateriell som bøker o.l.

Skolegårdene er nitriste, og den på ungdomsskolen minner mest om luftegården i et fengsel. Her er skolene slett ikke en arena for å bygge fremtiden, men en arena som legger grunnlaget for psykisk uhelse, rusmisbruk og skolevegring. Trist.

Ekstra trist blir det når man vet at de kommunale overføringene pr elev er betydelig lavere enn til utkantskolene. For å unngå unødig debatt er ikke dette en kamp mellom by og bygd. Bygda er fin den, jeg har selv bodd der i hele oppveksten. Men mange av oss ønsker å bo og leve mer sentralt, og da står ikke valget mellom Orkanger og Krostadøra, men mellom Orkanger og Stjørdal e.l.

Om potensielle innflyttere eller hjemflyttere velger bort Orkanger, taper hele Orkland kommune både inntekt, arbeidsplasser, omdømme og vekst.

Det som imidlertid opptar meg mest nå om dagen er trafikksikkerheten til ungene. Det har det også vært skrevet mye om i det siste. Vi ventet spent på om de to overgangene mellom fortau i krysset Njardar gate – Grensen nedenfor nye Extra, og overgangen mellom fortau ovenfor Extra ville få oppmerking. Men så langt er asfalten svart.

Helt utrolig at disse overgangene ikke er merket. Dette er et av de aller mest trafikkerte områdene i hele kommunen. I morgentimene kjører mange stressa foreldre til- og fra de to barnehagene som har adkomst fra dette krysset, atter andre kjører på jobb fra tettbygde Nerøra, og passerer også gjennom krysset, butikkens kunder likeså. Skolebarna går og sykler gjennom krysset. Noen full av fart og iver, andre med hodet fult av tanker. Uansett kan de være uoppmerksomme og uvørne, men husk at de alltid er uskyldige. De er barn.

Nå blir det snart mørkt, vått og glatt. Dårlig skrapa eller nedduggete bilruter, høy fart og myke trafikanters dels manglende refleksbruk vil gjøre krysset enda mer uoversiktlig. Hvem rammes av den første ulykken? Og hvem har ansvaret? Er det kommunen som eier veien? Eller er det Coop som har bygd ny butikk, og slik bidratt til at innbyggernes tilbud er styrket, som har ansvaret? Her forventer jeg rett og slett at noen fra politiske organ svarer. Og så forventer jeg oppmerking og skilting innen kort tid.

Jeg har ellers også noen forslag til hva de ulike partiene kan jobbe med frem til kommunevalget neste år:

  • Sørge for en moderne, attraktiv og læringsfremmende Barneskole.

  • Sørge for en moderne, attraktiv og læringsfremmende Ungdomsskole.

  • Innføre fri halleie for barn og unge i hele kommunen.

  • Sikre jevnlig kontroll av vannkvalitet på offentlige strender.

  • Sørge for trafikksikkerheten til myke trafikanter.

  • Legge til rette for etablering av alternative fritidstilbud for barn og unge.

Om dere tar dette på alvor kan vi igjen si «Kom til Orkanger» For det er dere faktisk avhengige av at vi som allerede bor her sier. Først og fremst må dere sørge for at de kommunale tilbudene er attraktive for innbyggerne og rigget for fremtiden. Det holder ikke å lokke til seg næringsliv med storslåtte planer og servere lokalmat på ei trefjøl om det ønskes vekst.

Skuffa innflytter