Jeg har fortsatt fulgt med i det som skrives om saken, og jeg undrer meg mer og mer over det som foregår. For meg ser det faktisk ut som om kommunen av en eller annen grunn ser større fordeler ved den valgte tomta, Messråa, enn det egentlig er grunnlag for, mens man på den annen side ikke ser de kanskje mindre heldige sidene like lett.  Når det gjelder meieritomta ser det ut som om man gjør det stikk motsatte.

Når det gjøres på denne måten får jeg en ganske ubehagelig mistanke om at det her, som så ofte i politikken, dreier seg om prestisje. Prestisje er helt ødeleggende i nær sagt alle spørsmål, men i sær i politikken der det kan spille en helt avgjørende og oftest svært uheldig rolle i viktige saker. Jeg vil gjerne sitere ingeniør Olav Selvåg, som i årene etter krigen avbyråkratiserte  husbyggingen: «Dersom alt annet svikter, så prøv med sunn fornuft».

Jeg finner det naturlig at man har spurt brannsjefen i Orkland om hans mening, men han er vel ikke den som får mest kontakt med brannstasjonen i Meldal. Hvorfor har man ikke også spurt de som har den daglige kontakten der?

Noe som virkelig forundrer meg er at  man har fått en jurist til å si at det ikke er mulig å klage på det vedtaket som er gjort, et vedtak som det kan se ut til er fattet på vaklende premisser.  Som statsminister Nordli sa en gang i en helt annet sak og på et helt annet sted: «Detta har dom itte vørri helt heldige med».